EUs plan for et sirkulært Europa

EUs visjon om et sirkulært Europa er en viktig del av EUs grønne giv, Green Deal, som ble lansert i 2019. Målet er å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Overgangen fra en tradisjonell lineær økonomi til en mest mulig sirkulær økonomi er høyt prioritert. Det handler om å redusere uttak av naturressurser og redusere avfallsmengder, men også om å fremme innovasjon og skape ny industri og nye økonomiske muligheter.

Hva er en sirkulær økonomi?

I en lineær økonomi produseres, brukes og kastes produkter. Dette krever mye naturressurser, og skaper betydelige avfallsmengder. I en sirkulærøkonomi er best og lengst mulig ressursutnyttelse målet. Produkter, materialer og ressurser skal i størst mulig grad ombrukes, repareres eller resirkuleres. Målet er å minimere bruken av nye ressurser og også avfallsmengder ved å holde materialer i omløp så lenge som mulig.

Hovedpunkter i EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi

EU vedtok sin nåværende handlingsplan for sirkulærøkonomi i 2020, som en del av Green Deal, og satte ambisiøse mål og retningslinjer for medlemsland og næringer. Noen kjerneområder er:

1. Bærekraftig produksjon og produktdesign

EU ønsker mer bærekraftig produktdesign, for å redusere bruk-og-kast. Gjennom EUs økodesigndirektiv, som forventes å få ytterligere oppdateringer i 2024, implementerer EU strengere standarder for produkters holdbarhet, reparerbarhet og resirkulerbarhet.

2. Avfallsreduksjon

EU ønsker å redusere avfall, spesielt engangsplast, emballasje og elektronikk. I 2021 innførte EU engangsplastdirektivet for å redusere plastforurensning. EU planlegger videre å gjøre avfallshåndteringssystemene mer effektive ved å innføre resirkuleringsstandarder og avfallsreduksjonsmål innen 2030.

3. Fremme sirkulær økonomi i nøkkelsektorer

EU har prioritert spesifikke sektorer hvor sirkulære praksiser kan ha stor effekt. Disse inkluderer elektronikk, batterier, bygg og anlegg, tekstiler og plast. Ved å sette sektorspesifikke mål kan EU takle unike utfordringer, som avfall og forurensning i elektronikkindustrien, eller bærekraftig sourcing av materialer i tekstilindustrien. Nye regler for batteriresirkulering er planlagt implementert innen 2027, mens reformer i tekstilindustrien har som mål å redusere avfall betydelig innen 2035.

4. Styrke forbrukere

EU ønsker at forbrukerne skal få informasjon som gjør dem i stand til å ta mer bærekraftige valg, og planlegger å innføre merkingssystemer som viser miljøpåvirkning, reparerbarhet og forventet levetid for produkter. Slik mener EU at etterspørselen etter bærekraftige produkter vil øke, og at produsenter som ikke opererer bærekraftig vil oppleve at deres produkter blir valgt bort.

5. Fremme forskning og innovasjon

For å utvikle nye materialer, teknologier og forretningsmodeller for en sirkulærøkonomi har EU øremerket betydelige midler til forskning og innovasjon gjennom programmer som Horizon Europe, som løper fra 2021 til 2027. Denne finansieringen oppmuntrer til samarbeid mellom forskere, industri og politikere, for å utforske løsninger for sirkulærøkonomi og oppskalere lovende idéer.

Utfordringer og løsninger i overgangen

Overgangen til en sirkulærøkonomi krever endringer gjennom hele verdikjeden, fra design og produksjon til forbrukeratferd og avfallshåndtering. Enkelte næringer kan finne det vanskelig eller kostbart å tilpasse seg sirkulære praksiser, og det er behov for betydelige investeringer i ny infrastruktur og teknologi.

For å møte disse utfordringene har EU utviklet flere støtteordninger:

- Finansieringsmekanismer: For å støtte bedrifter og medlemsland i overgangen har EU opprettet finansieringsordninger, tilskudd og skatteinsentiver. I 2021 introduserte Den europeiske investeringsbanken et fond for sirkulærøkonomi på 5 milliarder euro, designet for å hjelpe bedrifter med investeringskostnadene ved å ta i bruk sirkulære praksiser.

- Lovgivningsstøtte og håndheving: EU reviderer eksisterende lovgivning og innfører nye lover for å sikre overholdelse i medlemslandene. Det forventes mer enhetlige regler og straffer for manglende overholdelse, med mål om å skape like konkurransevilkår og redusere markedet for “bruk-og-kast”-produkter.

- Internasjonalt samarbeid: EU jobber med andre land og internasjonale organisasjoner for å fremme prinsippene for sirkulærøkonomi globalt. Gjennom initiativer som Global Alliance on Circular Economy and Resource Efficiency, som ble lansert i 2021, samarbeider EU om å sette høye standarder og påvirke forsyningskjeder over hele verden.

Økonomiske og miljømessige fordeler

EUs sirkulære omstilling kan gi betydelige økonomiske og miljømessige fordeler. Ved å bli mer selvforsynt med resirkulerte ressurser, blir Europa mindre sårbar for forstyrrelser i forsyningskjeder og ressursknapphet. Estimater antyder at en sirkulærøkonomi kan generere flere hundre tusen nye arbeidsplasser innen 2030 i sektorer som resirkulering, reparasjon og gjenbruk. Miljømessig reduserer den sirkulære økonomien forurensning, sparer ressurser og kan potensielt redusere karbonutslipp betydelig.

Veien videre

Resten av verden følger nøye med på EUs ambisiøse planer for en sirkulærøkonomi, og grepene som tas. De aller fleste land handler med Europa, så endringene som skjer vil påvirke også utenfor EU. Ved å fremme innovasjon, skape nye markeder og sette høye standarder for miljøansvar, baner EU vei for et renere, mer motstandsdyktig og økonomisk sikkert Europa. Europa fungerer slik sett også som en “testkanin” eller et forbilde for andre land/regioner som ser behovet for å utvikle mer bærekraftige økonomiske modeller.