Åpenhetsloven

Åpenhetsloven stiller strengere krav til virksomhetenes kontroll og ansvar for grunnleggende menneskerettigheter, som sosial dumping og dårlige arbeidsforhold, i hele sin leverandørkjede. Rundt 9000 virksomheter i Norge er omfattet av den nye loven.

Formål

Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Informasjonsplikt og aktsomhetsvurderinger

Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt samt en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som skal fremlegges.

Informasjonsplikten gjelder fra 1. juli 2022, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023.

Til tross for at det foreløpig ikke er noen forskrifter knyttet til loven oppfordres virksomheter til å komme i gang med arbeidet med åpenhetsloven så raskt som mulig.

Forbrukertilsynet fører tilsyn

Det er forbrukertilsynet som er tildelt oppgaven å veilede og føre tilsyn med loven. Forbrukertilsynet kommuniserer på sine nettsider at deres rolle som veileder være deres hovedprioritet i den første fasen etter loven trer i kraft.

Hva menes med informasjonsplikt?

Alle kan kreve å få informasjon fra virksomheten om hvordan den håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene.

Det betyr at en privatperson, fagforening, arbeidstaker, organisasjon, stiftelse, journalist, investor, andre virksomheter, offentlig forvaltningsorgan eller andre kan kreve denne informasjonen.

Alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven må derfor dele informasjon om hvordan de håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Les mer om informasjonskrav hos forbrukertilsynet.no

Hvem gjelder den for?

Loven gjelder for større virksomheter i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Gjelder den også interkommunale foretak (IKS)?

I forarbeidet til åpenhetsloven ble det nevnt at interkommunale foretak (IKS) ikke er omfattet av åpenhetsloven ettersom de ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, men i følge IKS-loven § 27 har imidlertid interkommunale foretak regnskapsplikt etter regnskapsloven. Forbrukertilsynet legger derfor til grunn at også interkommunale foretak er omfattet av åpenhetsloven så lenge øvrige vilkår er oppfylt. Les mer på forbrukertilsynets nettsider.

Hvordan komme i gang?

Forbrukertilsynet har utarbeidet forslag til hvordan din virksomhet kan gå i gang med arbeidet for å påse at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven.

Slik kommer du i gang:

1. Forankre ansvarlighet i styret

Det må forankres i styret at virksomheten skal overholde pliktene etter åpenhetsloven. Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte leverandørkjeder og forretningsforbindelser.

Det må også besluttes at virksomheten skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene i henhold til lovens retningslinjer, samt at virksomheten skal overholde informasjonsplikten. Det er viktig at ansvaret for å gjennomføre planene blir tydelig plassert i virksomheten.

Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal første gang publiseres innen 30. juni 2023, ett år etter loven trer i kraft.

2. Retningslinjer og bedriftskultur

Det bør etableres retningslinjer for hvordan virksomheten skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eksisterende retningslinjer må oppdateres i tråd med åpenhetslovens krav. Dette omfatter retningslinjer for krav til leverandører og forretningsforbindelser.

Retningslinjene bør kommuniseres internt i hele virksomheten, og bli en del av bedriftskulturen.

3. System for håndtering av informasjonsplikten

Det må etableres systemer for håndtering av henvendelser om informasjon fra enhver som ber om det.

Husk at informasjonsplikten trer i kraft allerede fra 1. juli 2022. Virksomheten må derfor kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansvaret for behandling av forespørsler, og svare på henvendelser innen fristen på tre uker.

4. Kartlegging

For å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, må virksomheten ikke bare ha oversikt over forhold internt i sin egen virksomhet, men også oversikt over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Kartlegging kan ta tid, så det er ingen grunn til å vente.

5. Risikoanalyse

Når arbeidet med kartlegging er utført kan jobben med å danne et risikobilde begynne. Det må foretas en analyse av hvor stor risiko det foreligger for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene og overfor øvrige forretningsforbindelser.

Ved å analysere risiko kan virksomheten foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og begynne det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene.