Stortingsmeldingen om bærekraftsmålene - hva er relevant for våre medlemmer?

I slutten av juni kom en stortingsmelding om status for Norges arbeid med FNs bærekraftsmål. Sirk Norge gir her en oversikt over innhold med relevans for aktører innen avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi.

Av: Sirk Norge | Publisert: 1. juli 2025

Stortinget vedtok nåværende regjerings nasjonale handlingsplan for bærekraftsmålene i april 2022, gjennom Stortingsmelding 40 (2020-2021) “Mål med mening”. Høsten 2023 bestemte regjeringen å få fart på arbeidet med bærekraftsmålene ved å legge frem en ny stortingsmelding, samt rapportere på siste års status for arbeidet med bærekraftsmålene gjennom et eget vedlegg til statsbudsjettet.

Stortingsmelding nr 35 om Norges arbeid med bærekraftsmålene ble lagt frem i juni 2025 etter en egen høringsrunde høsten 2024.

Om arbeidet med forbruk og sirkulær omstilling

Disse bærekraftsmålene har delmål som i varierende grad rettes mot ressursbruk, avfallshåndtering, kunnskap, innovasjon og omstilling:

  • 4 - God utdanning
  • 8 - Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • 9 - Industri, innovasjon og infrastruktur
  • 11 - Bærekraftige byer og lokalsamfunn
  • 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon
  • 13 - Stoppe klimaendringene

For våre medlemmer er det først og fremst bærekraftsmål nummer 12 Ansvarlig forbruk og produksjon som har aktuelle delmål.

Høringsbrevet fra regjeringen høsten 28 utpekte at 5 av de 8 delmålene under mål 12 hadde forbedringspotensial for Norge. Regjeringen kommenterte dette slik:

12.2 - Ikke nådd, stort forbedringspotensial:

Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.

Regjeringens kommentar: Det materielle forbruket er høyt over det globale og europeiske gjennomsnittet.

12.3 - Nærme, men forbedringspotensial:

Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

Regjeringens kommentar: Det er oppnådd 21 prosent reduksjon i matsvinnet i perioden 2015-2023.

12.4 - Nærme, men forbedringspotensial:

Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, jord og vann for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet.

Regjeringens kommentar: Det har vært en positiv utvikling i forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk. Samtidig er det fremdeles behov for styrkende reguleringer og tiltak på området, ettersom kunnskap om farlige stoffer øker og det tilføres nye stoffer til markedet.

12.5 - Ikke nådd, stort forbedringspotensial:

Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig, gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Regjeringens kommentar: Norge har stor avfallsmengde sammenlignet med EU og OECD. Mengden husholdningsavfall har gått ned de siste årene.

12.6 - Nærme, men forbedringspotensial:

Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Regjeringens kommentar: Åpenhetsloven fra 2022 er under evaluering for å identifisere styrker og svakheter. Samtidig vurderes gjennomføringen av EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) i norsk rett. EU har nylig vedtatt et forbuk mot produkter laget ved bruk av tvangsarbeid, som også må sees i sammenheng med CSDDD. EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) er gjennomført i norsk rett.

Regjeringen trekker frem følgende som resultater de siste årene, her gjengitt i kronologisk rekkefølge:

Blant hovedutfordringene vektlegger regjeringen:

  • Delmål 12.2, 12.3, 12.5 og 12.6
  • Norge er et av landene i verden med høyest materielt forbruk per innbygger
  • Matsvinnet er fortsatt høyt
  • Naturressurser må utnyttes mer effektivt
  • Avfallsmengdene er fremdeles for store

Kapittel 6.2 i stortingsmeldingen utdyper status for temaer innen mål 12 Bærekraftig produksjon og forbruk, og viser samtidig til andre tilgrensende delmål. Kapittelet avsluttes i 6.2.4 med 11 punkter som regjeringen vil jobbe med videre:

  • Fortsette å nominere stoffer til global regulering under Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser
  • Gjennom EØS-samarbeidet, fortsette å fremme forslag til forbud og andre reguleringer av miljøgifter i det europeiske kjemikalieregelverket
  • Arbeide for å etablere en global avtale for å stanse plastforurensning og et globalt panel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning
  • Innrette virkemidlene i jordbrukspolitikken slik at de støtter opp under rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til
  • Vurdere anbefalingene fra det offentlige utvalget om fremtidens matsystem når deres rapport er ferdigstilt høsten 2026
  • Styrke innsatsen for å forebygge og redusere matsvinnet ved å følge opp matsvinnutvalgets utredning, som ble lagt fram i januar 2024
  • Følge opp matsvinnloven og revidere og styrke bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn
  • Følge opp samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr
  • Følge opp handlingsplan for sirkulær økonomi, og vurdere anbefalingene fra ekspertgruppen for virkemidler for sirkulær økonomi
  • Vurdere og svare ut anbefalingene fra Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk
  • Etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi som skal bidra til å realisere regjeringens ambisjoner for grønn, sirkulær økonomi

Relaterte artikler

Se flere nyheter

Se flere nyheter