Framtidspanelet vil ha mindre forbruk og mer sirkulærøkonomi

I midten av mai la Framtidspanelet frem 19 anbefalinger for hvordan Norge kan bruke sin rikdom til det beste for nåværende og fremtidige generasjoner. Formålet er å skape en samfunnsdebatt om temaet fram mot Stortingsvalget i 2025. (Les mer om Framtidspanelet og oppdraget deres lenger ned i artikkelen.)

- Blant anbefalingene Framtidspanelet kommer med er tre som vil resonnere godt hos aktører innen gjenvinning og sirkulærøkonomi, sier Kåre Fostervold, direktør samfunnskontakt i Sirk Norge.

- Den viktigste slik vi ser det, er at vi må redusere forbruket og bli mer bevisste på vårt klimaavtrykk. Ved å gjøre den norske økonomien mer sirkulær får vi dette til, men det fordrer at vi utvikler nye og lønnsomme sirkulære forretningsmodeller, og da trengs rammevilkår som støtter opp om dette.

Her er de tre anbefalingene fra Framtidspanelet som omhandler ressursbruk og sirkulærøkonomi:

Stortinget må vedta økning av pengebruken på fornybar energi og bærekraftig innovasjon i Norge

(79,5 % oppslutning)

"Vi anbefaler at Stortinget vedtar å øke offentlig støtte til pilotprosjekter for grønn industri, særlig innen fornybar energi (som sol-, vind- og havenergi), grønn transport og karbonfangstteknologi. Eksempler kan være å støtte lokale prosjekter for grønn energi som kan gi både økonomisk gevinst og redusere klimaavtrykket, som offshore vindkraftprosjekter i Norge. Vi må styrke insentiver for grønn næringsutvikling og sikre at bærekraftige løsninger prioriteres i offentlig og privat sektor.

Videre anbefaler vi å øke investeringene i forskning og innovasjon på områder som kan drive den grønne omstillingen i Norge. Dette omfatter både grunnforskning og anvendt forskning, og det å øke støtten til bærekraftige landbruksprosjekter som kombinerer økt matproduksjon med lavere klimaavtrykk."

Vi må redusere vårt forbruk og bli mer bevisste vårt klimaavtrykk

(78,7 % oppslutning)

"Vi må fremme en sirkulær norsk økonomi, hvor produkter og materialer gjenbrukes og resirkuleres, fremfor å bli kastet etter bruk. Politikken bør støtte initiativer som reduserer overforbruk, spesielt innenfor sektorene som har størst miljøpåvirkning, som matproduksjon og tekstilindustrien. Et mulig tiltak kan være å innføre skattlegging av produkter som er energi- eller ressurskrevende i produksjon og distribusjon.

Politikerne må bruke utdanningskampanjer og informasjonsstrategier som bidrar til økt bevissthet om klimaavtrykket knyttet til forbruk. Dette kan inkludere offentliggjøring av klimaavtrykk på produkter og tjenester, og støtte til teknologier som hjelper forbrukerne med å gjøre mer informerte og bærekraftige valg.

Redusert matsvinn må være et offentlig ansvar, gjennom både lovgivning og bevisstgjøringskampanjer. Det er viktig at politikerne bidrar til å redusere forbruket av matressurser ved å støtte tiltak som fremmer en mer bærekraftig matkultur og redusert matsvinn på alle nivåer – fra husholdninger til industriproduksjon."

Styrke Norges posisjon i internasjonale klimainitiativer

(80,9 % oppslutning)

"Norge må styrke sitt engasjement i globale klimainitiativer, bidra til utslippskutt og intensivere samarbeidet med andre nasjoner for en mer rettferdig og bærekraftig utvikling. For å oppnå dette, anbefaler vi å øke investeringene i fornybar energi og grønne løsninger gjennom internasjonale klimainvesteringer, særlig i utviklingsland. Norge er ansett som et foregangsland innen klimaforskning. Vi har også hatt suksess med klimainvesteringsfond som har redusert mer utslipp enn landet har klart på egen hånd de siste 30 årene. Norge bør intensivere samarbeidet med andre nasjoner for utvikling og spredning av ny teknologi som kan redusere utslippene globalt."

- Denne anbefalingen understreker at Norge bør være blant landene som tar oppgaven med å utvikle ny klimateknologi og nye produksjonsmodeller. Den grønne omstillingen, som skal kutte klimautslipp og ressursbruk, vil koste, og Norge er et land som har råd til å ta denne kostnaden. Vi kan bane vei for andre, mindre velstående land, sier Fostervold.

Les hele rapporten fra Framtidspanelet her

En fjerde viktig anbefaling

Framtidspanelet har totalt stemt over 25 anbefalinger, men kun de 19 som fikk >75% oppslutning blir i rapporten presentert som hovedanbefalinger. Blant de seks anbefalingene som fikk <75% er denne:

Det må opprettes et statlig forskningsfond for klimateknologi

(66 % oppslutning)

"Vi må etablere et forskningsfond som fokuserer på utvikling og kommersialisering av klimateknologi. Fondet bør prioritere prosjekter som kan redusere utslippene av klimagasser, forbedre energieffektiviteten, og gjøre fornybar energi mer tilgjengelig og effektivt lagret.

Dette inkluderer forskning på karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektiviserings-teknologier og løsninger for lagring av fornybar energi som batteriteknologi eller andre energilagringssystemer. For at forskningsfondet skal kunne oppnå varige resultater, er det viktig at det får langsiktig finansiering, uavhengig av politiske svingninger og korte valgsykluser. Fondet bør være stabilt og forutsigbart for å tiltrekke seg både offentlige og private investeringer."

- Vi ba om noe lignende i vårt høringsinnspill før budsjettkonferansen regjeringen hadde tidligere i år, der statsbudsjettet for 2026 var tema. Der ba vi om at det øremerkes 1 milliard kroner til sirkulær omstilling, og anbefaler også at det opprettes nye forskningssentre som innrettes spesifikt mot sirkulær omstilling, sier Fostervold.

- Å opprette et eget forskningsfond, slik Framtidspanelet foreslår, er en god idé. Vi mener imidlertid at pengene i dette fondet også bør brukes på sirkulære tiltak som bidrar til å redusere Norges ressursbruk og dermed også klimautslipp.