Advarer EU mot bruk av internasjonale klimakvoter

Et stort antall organisasjoner og eksperter uttrykker sterk bekymring for at noen beslutningstakere i EU vurderer å tillate bruk av internasjonale klimakvoter (internasjonale kreditter) for å oppnå EUs klimamål for 2040 og forpliktelser under Parisavtalen.

I et åpent brev til Europakommisjonens president Ursula von der Leyen, visepresident Teresa Ribera, EU-kommissær for klima, netto null og grønn vekst Wopke Hoekstra og alle miljø- og klimaministre i EUs medlemsstater advares det om fem hovedkonsekvenser:

1. Undergraver EUs klimalederskap: Bruk av internasjonale kvoter vil svekke EUs troverdighet og ambisjonsnivå, spesielt i lys av tidligere løfter om å nå klimamål gjennom nasjonale tiltak.
2. Manglende miljømessig integritet: Regelverket for internasjonale kvoter (under artikkel 6 i Paris-avtalen) mangler tilstrekkelige kvalitetskontroller og sikkerhetsmekanismer. Tidlige avtaler har allerede vist betydelige problemer, inkludert risiko for miljøskade og brudd på menneskerettigheter.
3. Ingen reell klimafordel: Bruken av slike kvoter fører ikke til reelle utslippskutt i EU, men kan snarere rettferdiggjøre fortsatt bruk av fossile brensler. Bare en liten andel av kvotene representerer faktisk utslippsreduksjon, ifølge forskning.
4. Teller ikke som klimafinansiering: Kjøp og salg av kvoter er økonomiske transaksjoner og kan ikke erstatte EUs forpliktelser til å bidra økonomisk til klimafinansiering for utviklingsland.
5. Økonomisk ineffektivt og risikabelt: Avhengighet av kvotekjøp vil føre til store, gjentakende kostnader og skape usikkerhet for investeringer i grønn teknologi i EU. Det kan også redusere inntektene fra EUs kvotehandelssystem og svekke konkurranseevnen.

Brevet oppfordrer EUs ledere til å stå fast på et ambisiøst, nasjonalt og vitenskapsbasert klimamål for 2040 (minst 90 % netto reduksjon) og et tilsvarende mål i EUs bidrag til Parisavtalen. Avsenderne ber om at målet bygges på anbefalingene fra EUs vitenskapelige klimaråd og EUs konsekvensanalyse, slik at EU viser at man tar ansvar som historisk storutslipper.

Brevet advarer mot å åpne en «Pandoras eske» med lavkvalitetskvoter og økonomiske og politiske risikoer, og ber EU om å sende et tydelig globalt signal om klimaansvar ti år etter Parisavtalens inngåelse.

Les hele brevet her og se hvilke organisasjoner som står bak her

Hva med Norge?

Et flertall på Stortinget ble i juni 2025 enige om at Norge skal kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990. Målet skal nås i samarbeid med EU.

Det er ikke bestemt hvor mye som skal kuttes i Norge, og hvor mye som kan kuttes gjennom klimakvoter i EU. Om tiltakene her hjemme ikke gir god nok effekt, åpnes det for at Norge i tillegg kan kjøpe klimakvoter fra FN-land utenfor EU. Det er dette det åpne brevet til EU-ledelsen advarer mot.