Norge bidrar med kompetanse på bioavfall i Serbia

Vertskapet for den første konferansen i Novi Sad 15. september var de danske og norske ambassadørene Susanne Shine (DK) og Jørn Gjelstad (N). I regi av Avfall Norge og den europeiske kompostforeningen ECN var fagrådgiver Jens Måge invitert fra Norge for å holde foredrag om betydningen av innsamling og behandling av bioavfall.

Ambassadør Gjelstad understreket i sin innledning at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er avgjørende for å oppnå en grønnere fremtid i Europa. Den sirkulære økonomien sparer ressurser, reduserer forurensning, fremmer innovasjon, reduserer produksjonskostnadene og skaper nye arbeidsplasser.

- Klimahandling og klimanøytral vekst har blitt et politisk spørsmål i Europa og de nordiske landene vil gjerne dele sine beste eksempler og erfaringer med Serbia, sa Gjelstad i sin presentasjon.

Et land med ulike utfordringer

Serbia var en del av Jugoslavia fram til oppløsningen i 1992. Serbia var regionen for industri og landet har i dag en betydelig produksjon av kull og stål med høye utslipp. De har heller ikke gode nok miljøreguleringer og håndhevelse av miljøkriminalitet. Dette gir eksempelvis mye luftforurensning sammen med utslipp fra trafikk, kullkraftverkene og fyring med brunkull og ved i hus, hjem og kontorbygg. I tillegg kommer de stadige brannene i deponier og utslipp fra manglende avfallshåndtering.

Beograd og andre byer i Serbia samt andre land på Balkan topper jevnlig lister over de mest forurensede byene i verden. En rapport fra Global Alliance for Health and Pollution fra 2019 sier at Serbia har satt rekord i Europa for forurensningsrelaterte dødsfall målt per innbygger.

Opplever ofte branner

I august i år brøt det på nytt ut branner i Vinča, et stort deponi 12-15 km utenfor Beograd sentrum. Den giftige røyken kunne kjennes i hele Beograd. Dette er dessverre ikke et uvanlig fenomen i Serbia.

Under konferansen i Novi Sad kunne Zoltan Fejes, sjefen i Public Utility Company Potisje-Becej, fortelle at på deponiet Bečej utenfor Novi Sad ikke har hatt brann på flere år, takket være fokus og tiltak på deponiet. Ordføreren i Novi Sad Miloš Vučević pekte i sitt åpningsinnlegg på både utfordringene med forurensning samt mulighetene som sirkulær økonomi gir. Byens avfall er jo i siste ende byens problem og byens ledere må ta ansvaret for å løse det.

Bioavfall må sorteres ut og behandles

Jens Måge, fagrådgiver i Avfall Norge fremmet i sitt foredrag de store utfordringene ved manglende håndtering av bioavfall. Avfallsdeponier vil i 2025 stå for 8 - 10% av menneskeskapte klimagassutslipp ifølge den internasjonale avfallsorganisasjonen ISWAs banebrytende rapport fra 2016.

Måge fremmet også at metan er så mye som 86 ganger mer potent som klimagass enn CO2 i et 20-års perspektiv, i Ifølge IPCC. En siste viktig utfordring som Måge fremmet er at manglende håndtering av avfall utgjør en større helserisiko enn malaria og påvirker 64 millioner menneskers liv negativt, i følge ISWA.

Få insentiver for endring

Serbia har per i dag ikke deponiavgift eller andre insentiver for å redusere mengden bioavfall som går til deponi. Renovasjonsavgiften er kunstig lav (ca 1/10 av Norge). Det blir ikke mye investeringer i infrastruktur og løsninger for behandling av avfall for dette budsjettet.

Dersom Serbias skal nå målene i EUs Green Deal og sirkulær økonomi med 65% materialgjenvinning samt at kun 10% av avfallet skal gå til deponi, må landet gjøre store forbedringer av avfallssystemet.

Erfaringene fra Norge og Norden er at forandring skjer gjennom kombinasjon av mange tiltak, ambisiøse mål, krav og reguleringer. I de senere årene har EU med sine sirkulær økonomipakker blitt en drivkraft for utviklingen på området.

Vurderer medlemskap i EU

Serbia er nå i forhandlinger med EU om mulig medlemskap. Da må landet implementere EUs avfallsdirektiver og EUs mål og krav vil gjelde her også med en fremforhandlet tidsplan.

En satsing på sirkulær økonomi, bærekraftig avfallsbehandling og gjenvinning er også en stor mulighet for mange nye grønne arbeidsplasser i Serbia og ny verdiskaping økonomien.