Publisert: 2. februar 2018
Biogass - helt naturlig
Biogass er en fellesbetegnelse på gassene metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som oppstår når organisk materiale (i vårt tilfelle matavfall) råtner. Dette er en helt naturlig prosess.
Råtner avfallet uten tilgang til oksygen sitter man igjen med omtrent 60 prosent metan og 40 prosent karbondioksid.
Disse gassene egner seg til ulike formål og går i dag hovedsaklig til transport og matproduksjon.
Biogass som drivstoff (CH4)
Metan på tanken
Metan er brennbart, og passer utmerket som drivstoff i forbrenningsmotorer. Rensker man ut de 40 prosentene med karbondioksid sitter man igjen med det som bransjen kaller “biometan”. Ikke la deg forvirre - det er allikevel helt vanlig metangass.
I Norge går omtrent 350 busser på biometan (2016). Gitt at de kjører tilsammen 70.000 kilometer hvert år gir dette alene en klimagevinst på over 30.000 tonn CO2. Dette er ikke uvesentlig, da veitrafikk er en av Norges største kilder til klimagassutslipp i dag.
Friskere lunger
I motsetning til diesel slipper biometan også ut særdeles lite sot, og forverrer ikke den lokale luftkvaliteten med partikler som er skadelige for lungene. Den egner seg derfor ypperlig der høytrafikkerte veier ligger vegg i vegg med bebyggelse.
Biogass, grønn CO2 og biogjødsel i ny matproduksjon
Biogjødsel fra biogassanleggene blir hyppig brukt til ny matproduksjon i landbruket. I tillegg kan man utnytte fornybar CO2 fra biogassen i veksthus. Planter trenger nemlig karbondioksid og sollys for å vokse. I det plantene gror henter de ut karbondioksid fra lufta og lager organiske forbindelser. Helt naturlig karbonfangst, med andre ord!
Dersom karbondioksiden i drivhuset lages fra matavfall er det et utmerket eksempel på hvordan vi kan bruke ressursene vi allerede har rundt oss til å danne sirkulære verdikjeder, fremfor å ty til fossile kilder.
Flere verdifulle produkter
Når man har tatt ut gassene til ulike formål, sitter man igjen med en masse som på fagspråket kalles “biorest” eller “biogjødsel.” Biogjødsel kan godkjennes i økologisk landbruk, og har egenskaper som likner annen husdyrgjødsel. Den tilfører viktige næringsstoffer til jorda og minsker dermed behovet for kunstgjødsel. I tillegg lagres karbon i jorda.
Tar norske biogassanlegg den helt ut, kan de produsere 600.000 tonn flytende biogjødsel direkte til landbruket eller som innsatsvare i handelsgjødsel, kompost, hagejord eller vekstjord.
Biogassen har dobbel klimanytte
Når metan (CH4) brukes som drivstoff reagerer det med oksygenmolekyler (O2) og slipper ut vann (H2O) og karbondioksid (CO2).
Det ser slik ut: CH4 + 2O2 → CO2 + 2H2O
Men er ikke karbondioksid en klimagass, og hvordan kan biogass da regnes som et klimanøytralt drivstoff, eller med "dobbel klimanytte"?
Biogass har dobbel klimanytte fordi:
- Den slår to fluer i en smekk: Organisk avfall - og dermed utslipp fra organisk avfall - vil alltid være et biprodukt av hvordan mennesker lever, enten det oppstår av fiskesløying, kloakk, potetskrelling eller hagearbeid. Selv om man skal minimere matavfall, er det viktig å bruke det som oppstår på best mulig måte. Man kan altså dekke et energibehov, for eksempel i forbindelse med transport, i tillegg til å løse et avfallsproblem.
- Den erstatter fossilt drivstoff: Klimagasser fra organisk avfall er “kort-syklet”. Det vil si at utslippene er en del av jordas naturlige karbonbudsjett - og en konsekvens av det som lever, puster og dør på jordas overflate. Det er bruk av de fossile reservene som har slått karbonbalansen av sin akse, og som vi må unngå.
- Man kan føre karbondioksid fra biogassproduksjon tilbake til veksthus: og dermed også “fange” og utnyttte klimagassen helt naturlig. Dette kalles som regel CCU "Carbon Capture and Utlization".
- Biogassanlegget produserer også biogjødsel som brukes til ny matproduksjon. Den erstatter fossile gjødselprodukter og fører det organiske materialet tilbake til jorda i et sirkulært kretsløp. Biogjødsel tilfører jorda karbon og bygger også opp næringen i jordsmonnet, fremfor å utarme den som er en vanlig bivirkning av kunstgjødsling over lenger tid.
Viktige oppdateringer juni 2019:
- Biogass kan i henhold til EUs fornybardirektiv (REDII) gi 200% klimakutt når husdyrgjødsel benyttes som råstoff. Når CO2 fra biogassen utnyttes til ny matproduksjon (CCU) som ved Den magiske fabrikken i Tønsberg, så gir dette også betydelige negative utslipp (minus 150% eller mer).
- Sirkulær bioøkonomi: Når biogjødsel utnyttes til ny matproduksjon er dette i praksis sirkulær økonomi, dvs at ressursene i avfallet (næringsstoffene) utnyttes om og om igjen. I tillegg tilføres jorda karbon som hindrer erosjon og utarming. Biogass er dermed et viktig tiltak for at Norge skal kunne nå EUs mål om materialgjenvinning i EUs sirkulærøkonomi-pakke.
- Biogass fanger metan: Når husdyrgjødsel samles opp og behandles i biogassanlegg, reduseres utslipp av både metan og lystgass som er to svært kraftige klimagasser.
Biogass er verdifullt!
Omtrent 40 biogassanlegg i Norge produserer biogass utelukkende fra avfall, og sørger for store verdier i både avfallshåndtering, transportsektoren og i landbruket.
Regjeringens la i 2016 frem sin bioøkonomistrategi: Kjente ressurser – uante muligheter. De tre overordnede målene i strategien er å redusere klimagassutslipp, øke verdiskaping og sørge for bedre ressursutnyttelse. Tiltak som kombinerer disse tre målene skal prioriteres, og biogass havner midt i det gyldne snitt.
Ikke bare søppel
Avfall Norge kartla i 2016 at på sikt vil biogass kunne dekke 20 prosent av dagens veitransport. Bransjen vil kunne bidra med 20.000 nye jobber og 25 milliarder kroner i årlig verdiskapning hvis vi satser.
Langsiktig potensiale
Når alle planlagte anlegg for produksjon av biogass kommer i gang, vil det bli produsert rundt 1 TWh biogass i Norge i 2020. Det er nok drivstoff til 3.300 busser.
I 2025 - 2030 kan produksjonen være så mye som 5 TWh dersom vi tar de riktige virkemidlene i bruk. Bransjen mener biogass realistisk sett vil kunne dekke 20 prosent av dagens veitransport (10-12 TWh), og er et viktig drivstoff i porteføljen av energialternativer vi må bruke i fremtiden.
I det teknologien videreutvikles er det også mulig å tenke seg til andre biobaserte produkter man kan lage fra organisk avfall. Her er det kun fantasien som setter grenser.
Fortsatt nysgjerrig på biogass?
Sjekk disse kildene:
- Miljødirektoratet: "Fakta om biodrivstoff"
- Biogas2020: YouTube-film om biogass
- Kart over biogassanlegg i Norge
- Vidar Helgesen: Åpning av Mjøsaanlegget
- Aftenposten Junior: Bananskall på tanken
Kontakt oss
Jens Måge
Relaterte artikler
Se flere nyheterPublisert: 21. juni 2018
Look to Oppland!
Publisert: 21. juni 2019