Innovasjonsfond i EU kan finansiere norsk karbonfangst, bruk og lagring

Ingen EU-land har råd til å betale for store demonstrasjonsanlegg for karbonfangst, bruk og lagring. Derfor har EU-samarbeidet opprettet et eget innovasjonsfond for å delfinansiere bygging av fullskala demonstrasjonsanlegg hvor målet er å utløse stordriftsfordeler, bidra til kostnadsreduksjoner og gi viktige teknologisk og industriell erfaring.

Innovasjonsfondet på ca 10 milliarder euro – eller 110 milliarder kroner, som skal tildeles i perioden frem til 2030. Pengene kommer fra auksjonering av utslippskvoter i EUs kvotehandelsmekanisme, så beløpets størrelse er avhengig av prisen på CO2 i kvotemarkedet. Innovasjonsfondet kommer i tillegg til EUs forskningsprogram Horisont 2020 og budsjettet satt av til Grønn giv.

Her er en link til bakgrunnsinformasjon om utlysningen med fyldig beskrivelse av områder og teknologier/løsninger Kommisjonen ønsker å få demonstrert. Selve utlysningsteksten for Innovasjonsfondet kom i juli.

Kriterier for finansiering

Kommisjonen har trukket opp en lang rekke utvelgelseskrav. Fire hovedkriterier stilles og disse vil prosjektene bli målt på: Først og fremst må prosjektet vise til hvor stor reduksjon i CO2-utslipp prosjektet vil bidra til. For prosjekter med bruk av CO2 må klimaeffekten av prosjektene dokumenteres. Dernest vil prosjektene bli vurdert på innovasjonsgraden, både når det gjelder teknologi og samarbeidsformer mellom aktører i verdikjeden. Prosjektets levedyktighet og modenhet er også et viktig kriterium for at resultatet skal kunne overføres til andre aktører og virksomheter. Sist, men ikke minst, må prosjektet være kostnadseffektivt.

Det legges opp til en to-stegsprosess hvor prosjekter som møter kriteriene for klimaeffekt og innovasjonsgrad vil kunne få støtte til videreutvikling av prosjektet, såkalt "Project Development Assistance", som bl.a. fullfinansiering av FEED-studie og juridisk rammeverk. Søknader som møter alle fire kriteriene blir bli invitert til å gå direkte til neste steg, med endelig tildeling i siste kvartal av 2021.

Mulighetene for EU-finansiering av norske CCUS-prosjekter er gode

- Paal Frisvold, EU-rådgiver Avfall Norge

Anbefales å kombinere med andre finansieringskilder

Innovasjonsfondet er spesielt fordi det dekker 60 prosent av ekstrautgifter knyttet til tiltaket ved både teknologiutvikling og drift av anleggene. Førti prosent kan utbetales "up front", det vil si i startfasen, for å dekke de store investeringskostnadene. I tillegg til egenfinansiering oppfordrer Kommisjonen å kombinere pengene fra Innovasjonsfondet med andre finansieringskilder som forskningsprogrammet Horisont 2020, og andre finansieringsmuligheter som Enhanced European Innovation Council, Invest EU, og Connecting Europe Facility.

Hver av disse instrumentene tilbyr støtte til klimateknolgi og infrastruktur og knytter seg til forskjellige stadier i verdikjeden. EEIC tilbyr trening i presentasjon av business cases til investormiljøer, mens" InvestEU" gir direkte støtte for å komme ute av "dødens dal" – steget mellom oppstart og markedet. "Connecting Europe Facility" finansierer bl.a. infrastruktur for CO2-transport.

Klarer prosjektene å kombinere finansiering fra disse programmene er det mulighet for å nærme seg fullfinansiering. Innovasjonsfondets prosjekter gis unntak fra EUs regler for statsstøtte.

Ønsker å løse høna-og-egget-problemstillingen

I denne første runden av Innovasjonsfondets utlysning ønsker Kommisjonen prosjekter som binder forskjellige aktører innenfor industrielle klynger. Det etterlyses nye innovative forretningsmodeller, og nevner spesielt industrielle symbioser.

EU ønsker å løse høna-og-egget-problemstillingen, hvor investering uteblir, som f.eks. i CO2 fangstteknologi fordi det ikke finnes infrastruktur for transport og lagring, og omvendt. Dette gjelder særlig industriområder som sement, stål, men også kjemikalieindustrien som må foreta store omfattende investeringer. CCUS og ren hydrogen henger også sammen.

Avfallsforbrenning blir stadig et mer aktuelt område for CCUS, jamfør prosjekter i våre skandinaviske naboland. Får man tilgang til lagring av CO2 ligger veien åpen for en større satsing på hydrogenøkonomien med bidrag både fra naturgass med CCS og fra elektrolyse.

Utfordringen er å få alle aktører i CCUS-verdikjeden til å samarbeide. Hvordan fordeles risiko og utgifter og inntekter, hvem står ansvarlige for lageret på lang sikt og hvor lenge må man overvåke lageret? Utvikling av kommersielle verdier ved gjenbruk av CO2 er også et viktig felt. Kun storskala industriprosjekter kan gi svarene på disse og mange andre problemstillinger av mer teknologisk og kommersiell art.

Et viktig område Kommisjonen er opptatt av er kommunikasjon og tillitsskapende tiltak. Prosjektene må inneholde omfattende kommunikasjonsplaner, slik at det bidrar til å skaffe bredere forståelse og aksept for teknologien i samfunnet, slik som lagring av CO2.

Fremtidig krav til fjerning av CO2?

I tillegg til å finansiere demonstrasjon av CCUS, har Kommisjonen begynt arbeidet med å utvikle insentiver og regulering av CCS. Lykkes industrien med å få ned utgiftene og gjøre CCUS konkurransedyktig overfor andre klimavennlige teknologier, vil Kommisjonen innføre et eget regelverk for fjerning av CO2. Altså at man fjerner mer CO2 fra atmosfæren enn det som blir tilført. Skulle EU innføre juridisk bindende krav til karbonfjerning, vil CCS-teknologien virkelig skyte fart da det er et stort behov for CO2 fjerning i fremtiden.