EUs nye klimamål: Konsekvenser og muligheter for gjenvinningsbransjen

Kommisjonen vil nå starte arbeidet med å foreslå revisjon av alle klimarelaterte rettsakter hvor direktivene om kvotehandel (ETS), innsatsfordelingen (for landbruk, transport, avfall og bygg) fornybar energi, og energieffektivisering vil stå i sentrum. I tillegg vil Kommisjonen legge frem forslag til karbongrenseskatt og en egen sertifikatordning for å insentiver fjerning av CO2 fra atmosfæren – som bio-CCS. Alle forslagene forventes i løpet av første halvår av 2021.

I tillegg til innstramming i ETS og tilliggende rettsakter er det flere elementer i Kommisjonens melding som er viktig for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Innsamling av bio-avfall

Et viktig element er at EU skal innføre separat innsamling av bio-avfall innen 1. desember 2023 og vil forby deponering av innsamlet bio-avfall, antakeligvis også fra 2024. Det vil bety økt press på avfallsforbrenning, men også insentiv for å øke produksjon av biogass og biometan til varme, elektrisitet og transport i EU-landene.

Når Norge og landene i Nord-Europa skal møte de nye kravene om 55 prosents klimagassreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, vil behovet for å håndtere CO2-utslipp fra avfallsforbrenning aktualiseres ytterligere.

- Paal Frisvold, EU-rådgiver i Avfall Norge

Det varslede forslaget om sertifikatordning for å intensivere fjerning av CO2 fra atmosfæren, vil kunne gi nye inntekter for avfallsforbrenningsanlegg som fanger og lagrer biogent CO2.

Redusert import av naturgass

Parallelt vil Kommisjonen redusere import av fossil gass med 25 prosent over de neste ti årene. Redusert import av naturgass vil gi EU-landene redusert importutgifter tilsvarende 100 milliarder euro innen 2030 og hele 50 billioner euro innen 2050.

Kommisjonen vil også gjøre bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger og sjøtransport dyrere ved å innlemme sjøtransport og brensel til fyring i ETS. Det vil gi skipsfarten et økonomisk insentiv til å skifte fra bunkerolje og LNG til biogass og Hydrogen. Det vil også redusere etterspørsel av naturgass til oppvarming, noe som står for brorparten av etterspørselen etter norsk gass i Europa.

Karbongrenseskatten, hvor EU vil ilegge varer importert fra land uten klimatiltak en toll tilsvarende CO2-avtrykket, vil skape sterke reaksjoner fra handelspartnere i Kina, USA og Russland. Kommisjonen mener imidlertid at karbongrenseskatten vil forhindre karbon- og investeringslekkasje – noe som både ødelegger europeisk industri og det globale klima. Karbongrenseskatten vil bli utfra hensyn til helse og miljø slik at den ikke kan stoppes av reglene i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

Nedsiden for norsk industri er at Kommisjonen vil samtidig forby støtten industrien har mottatt for å kompensere for økt el-priser grunnet CO2-prisen. I 2018 mottok 49 norske bedrifter i overkant av en halv milliard kroner i CO2-kompensasjon.