Publisert: 31. juli 2017
Last ned rapporten her
16. juni la regjeringen fram stortingsmeldingen Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid.
Bakgrunnen til meldingen er at Norge har inngått en avtale med EU om å redusere klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030, hvor avfalls- og gjenvinningsbransjen er inkludert.
Blant forslagene var å prise utslippene av klimagasser fra avfallssektoren, for eksempel med en generell avgift for ikke-kvotepliktig sektor på avfallsforbrenning på 425 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Regjeringen foreslo også et annet alternativ, nemlig å innlemme avfallsforbrenning i EUs kvotepliktige sektor. Som svar til meldingen ba Avfall Norge selskapet Carbon Limits om å utarbeide en rapport for å kartlegge konsekvensene dette alternative forslaget.
Ikke-kvotepliktig sektor
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter avfalls- og gjenvinningssektoren, transport, jordbruk og bygg. Dette er næringer som per i dag ikke er med i EUs klimakvotesystem (EU ETS).
Regjeringen vurderer nå om avfallsforbrenning skal innlemmes i EU ETS, eller om det skal etableres en egen ordning for avfallsforbrenning.
Resultatet av analysen er at EUs kvotehandelssystem er lite egnet til å regulere utslipp fra behandling av avfall med energigjenvinning.
Dette er fordi:
- Anleggene har liten påvirkningsmulighet til å minimere mengden restavfall som ellers ikke er egnet for ombruk eller materialgjenvinning, noe som er hensikten med avgiften
- Det er vanskelig å måle faktisk innhold av fossil CO2
- Bruk av standardutslippsverdier gir usikre resultater
- Et slikt virkemiddel kan gå på tvers av øvrige avfallspolitiske mål
Carbon Limits legger frem rapport i Oslo 7. september
Få med deg Carbon Limits presentere rapporten på Energigjenvinningsseminaret i Oslo 6.-7. september.
Avfall Norge har også fått utarbeidet et tilleggsnotat til rapporten, som vurderer andre virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser fra avfallssektoren representert ved avfallsforbrenning.
Carbon Limits foreslår en avtale mellom staten og avfallsbransjen som kan utformes på en slik måte at tiltakskostnadene per enhet utslippsreduksjon blir vesentlig lavere og med betydelig større utslippsreduksjoner, samt at utilsiktede virkninger unngås. En slik avtale kan for eksempel være en fondsløsning.