Regjeringen har levert en klimamelding med flere spørsmål enn svar.
Vi må bli et lavutslippssamfunn uten å bli et lavinntektssamfunn. Da må vi sikre en lønnsom sirkulærøkonomi. Regjeringen leverte like før sommerferien en klimamelding som bærer preg av at dvalen alt hadde sunket inn, og som etterlater flere spørsmål enn svar om hvordan vi skal få dette til.
Regjeringen har store ambisjoner om utslippskutt i Norge, for å nå målet om en 40 prosents reduksjon i CO2- utslippene innen 2030. En av sektorene som pekes ut er avfallssektoren. På vegne av en samlet avfalls- og gjenvinningsbransje tør jeg si at vi er rede til å delta i klimadugnaden. Men det er viktig for meg å legge til følgende: Det gjør vi også allerede.
Norske avfallsforbrenningsanlegg har etter deponiforbudet ble innført i 2009 bidratt til at samlede utslipp fra avfallssektoren har gått ned. Anleggene har i virkeligheten bidratt til å løse et problem i Norge, som mange andre land i Europa fremdeles sliter med: At avfall både fra industrien og husholdningene legges på dynga.
Alt avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes skal forbrennes. Spillvarmen fra forbrenningen gjenvinnes til strøm og fjernvarme til en rekke norske husholdninger, yrkesbygg og bedrifter.
I meldingen fra regjeringen kan vi likevel oppfatte avfallsforbrenning mer som et problem det må lages en løsning på, enn som løsningen på et problem. Jeg reagerer på sammenblandingen når jeg leser at det «er også betydelige ikke-kvotepliktige utslipp fra avfallsforbrenning, industri, petroleum og diverse andre kilder, til sammen 26 prosent av ikke-kvotepliktige utslipp.»
For det er ikke slik at det utslippet som kommer av avfallsforbrenning, oppstår i forbrenningsanlegget. Utslipp av CO2 som forårsakes av avfallets behandling tilhører for det første avfallets verdikjede, og ikke energiverdikjeder som utnytter energien som ellers vil gå til spille. Dernest er valg av produktmaterialer produsenters og designeres ansvar. Myndighetenes rolle bør være å tilrettelegge avgiftssystem og andre regulerende forhold slik at en primært bruker resirkulerte råvarer – og da fortrinnsvis de som ikke er bærere av fossilt karbon.
Derfor er det skuffende å se at regjeringens melding til en i dag samfunnskritisk del av sirkulær økonomien, er mindre forutsigbarhet og mindre lønnsomhet.Nancy Strand
I meldingen foreslår regjeringen derimot at det ensidig skal innføres «prising av utslipp av klimagasser fra avfallsforbrenningsanlegg,» uten at det er klarere definert hvilket ansvar som i så fall pålegges produsentene av det avfallet som uansett må forbrennes.
Det som verre er, er at det vurderes innført «CO2- avgift på det generelle nivået for utslipp av klimagasser fra forbrenning fra 1.1.2018 og/eller inkludere utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg i det europeiske kvotesystemet på bedriftsnivå.» Også forbrenningsanleggene bør gis en større forutsigbarhet når det gjelder rammevilkår enn en enteneller-eller-begge-deler-beskjed som dette, et drøyt halvår før årsskiftet. Er det slik å forvente at dette legges inn med provenyvirkning i statsbudsjettet for 2018, bør de som eier og driver avfallsforbrenningsanleggene ha den samme forutsigbarheten som staten gir seg selv.
Jeg vil ikke avvise en vurdering av det europeiske kvotesystemet, men det bør gjøres klart at dette uansett ikke vil være en aktuell problemstilling før rulleringen av nye kvoter i 2020/2021.
Jeg har notert meg at enkelte forsøker å gjøre avfallsforbrenning til noe negativt. La meg derfor gjøre det helt klinkende klart: Avfallsforbrenning med energigjenvinning er en sentral del av den sirkulære økonomien. Det fører gjenvunnet energi tilbake til samfunnet og skaper verdier av ressurser som ellers ville gått tapt. Noe avfall skal ikke resirkuleres, enten fordi det er farlig avfall eller ikke (lenger) kan materialgjenvinnes.
Avfalls- og gjenvinningsbransjen er regjeringens viktigste medspiller i å øke materialgjenvinningen, redusere klimagassutslipp fra avfallsbehandling og til å utvikle en lønnsom, bærekraftig og sirkulær økonomi. Nettopp derfor er det skuffende å se at regjeringens melding til en i dag samfunnskritisk del av sirkulærøkonomien, er mindre forutsigbarhet og mindre lønnsomhet.
Det er ikke på denne måten vi hindrer at vi blir et lavinntektssamfunn på veien til å bli et lavutslippssamfunn.