Økt bruk av biodrivstoff med usikker klimaeffekt bekymrer Avfall Norge

Verken Statsbudsjettet for 2018 eller den nye Regjeringsplattformen sier noe konkret om biogass som en viktig løsning for et grønt skifte og omlegging til en sirkulær økonomi. Derimot legger regjeringen opp til en kraftig opptrapping av annet biodrivstoff med usikker global klimaeffekt.

Biogass er et klimanøytralt avansert biodrivstoff med svært lite lokale utslipp, som vi kan produsere mye mer av her i landet. Biogass med utnyttelse av biogjødsel fra produksjonen er også sirkulær bioøkonomi med stor regional og nasjonal verdiskaping nå og i fremtiden.

Hvordan endres rammevilkårene for biogass i 2018 og hvilke innspill har bransjen for Statsbudsjettet i 2019?

Ny regjeringsplattform

Enova over til KLD

Avfall Norge mener beslutningen om at Enova legges til KLD er et riktig grep. Vi tror det vil styrke både departementet gjennom tilførsel av økonomiske virkemidler, samt Enova som kan se virkemiddelbruk rundt fornybar energi i sammenheng med annen klima- og miljøpolitikk.

Vi er også glade for at Enova i 2017 etter flere innspill om behovet for å stimulere etterspørselen etter biogass, lanserte et eget program med støtte til merkostnaden for tyngre biogass kjøretøy med mulighet også for støtte til tilhørende infrastruktur.

Omsetningskravet for biodrivstoff

Regjeringen går i Statsbudsjettet for 2018 inn for en betydelig opptrappingsplan for biodrivstoff, det såkalte omsetningskravet.

Omsetningskravet skal økes stegvis fra dagens 7 prosent til 20 prosent i 2020. Omtrent halvparten av de 20 prosentene kan være såkalt førstegenerasjon biodrivstoff. Det vil i praksis være biodrivstoff fra soya-, mais- og palmeoljeplantasjer. Omsetningskravet vil øke importen av denne typen biodrivstoff som regjeringen selv mener har usikker global klimaeffekt. I regjeringsplattformen til den blågrønne regjeringen er det enighet om å øke dette kravet ytterligere til 40% i 2030.

I 2016 var om lag 40 prosent av alt biodrivstoff solgt i Norge importert palmeoljebasert drivstoff. Risikoen for en kraftig økningen i import av drivstoff med usikker global klimaeffekt ble påpekt av  Avfall Norge i høringsrunder for omsetningskravet både i 2017 og 2016.

Bruken av særlig palmeolje i biodrivstoff kan gi større avskoging av regnskog, og dermed bidra til at CO2-utslipp øker med 25%, sammenlignet med fossilt drivstoff, ifølge en ny rapport fra Cerulogy og Regnskogfondet, forfattet av Dr. Chris Malins, en av verdens ledende eksperter på biodrivstoff.

Første generasjons biodrivstoff fortrenger bedre alternativer

Avfall Norge kjenner til en rekke tilfeller der denne type biodrivstoff også har blitt valgt i offentlige anskaffelser av transport på bekostning av klimanøytral norskprodusert biogass fra avfall med dokumentert klimaeffekt på ca 90 prosent og med potensiale for reduksjon på 150 prosent. Dette skjer gjerne når anbydere ikke ønsker eller har mulighet til å gå inn i dybden på forskjellene mellom de ulike alternativene og velger “teknologinøytralt drivstoff”.

Stimulering av etterspørsel etter biogass til transport og ferger

Et av Avfall Norges innspill til Stortingsmeldingen om sirkulær økonomi 15. januar 2018, var at etterspørselen etter biogass må stimuleres gjennom å sidestille biogass med el og hydrogen i myndighetenes drivstoffhiearki. Avfall Norge har flere innspill til Statsbudsjettet for 2019 som vi mener bør kunne bli “biogassens år”.

Kompensasjonsordning for biogass for fylkeskommuner

I statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, med unntak av naturgass brukt som back-up for biogass opp til 50%. Dette er ikke gjennomført enda. I markedet for biogass til transport er denne avgiften viktig der biogass konkurrerer direkte med naturgass (eksempelvis i Trondheim by), med også for å unngå at man subsidierer oppbygging av et marked for naturgass i stedet for biogass

I påvente av innføringen av veibruksavgiften ble det i 2016 innført en kompensasjonsordning som skulle dekke fylkeskommunenes merkostnader med å gå over fra naturgass til biogass. Denne ordningen ble i 2017 fjernet under dekke av at avgiften skulle komme i løpet av året. Da det nå er usikkerhet knyttet til når avgiften vil bli innført er det viktig at denne kompensasjonsordningen videreføres frem til avgiften er på plass.

Biogass til fergedrift

Det bygges nå flere produksjonsanlegg for flytende biogass (LBG) i Norge. Fra starten av 2018 vil det være to anlegg som kan levere flytende biogass (LBG) i Norge, et tredje anlegg vurderes. I tillegg er det også i ferd med å bli et internasjonalt marked for LBG med volum tilgjengelig fra naboland. Dette åpner for at det nå også vil bli mulig å benytte biogass til fergedrift i Norge.

Avfall Norge foreslår derfor at kompensasjonsordningen utvides til å gjelde både buss og ferge for Statsbudsjettet i 2019 (eller før hvis mulig): Vi ber derfor om at støtten til merkostnad ved bruk av biogass utvides til også å omfatte ferger, og at det bevilges 60 millioner kroner til dette for 2019  (post 60, kapittel 1330).

Engangsavgiften for person- og varebiler for biogass

Til tross for at regjeringen mener bilavgiftene er lagt om i miljøvennlig retning, gjelder det ikke for nyttekjøretøy som benytter biogass. Engangsavgiftene er like høye, eller høyere, enn tilsvarende kjøretøy for diesel og bensin. I tillegg har biogasskjøretøy ingen av de andre fordelene som el- og hydrogenkjøretøy har i bomringer, kollektivfelt mm.

Det betyr at det foreligger svært lite stimuli for å øke bruk av biogass til flåtekjøretøy som taxier, kommunens tjenestebiler og varebiler for distribusjon i byer. Selv om modellutvalget hos produsentene er stort og økende er det kun et fåtall importører som satser på biogassbiler. Se 2017 oversikt over tilgjengelige modeller.

Avfall Norge mener derfor det er på høye tid at biogass sidestilles med el og hydrogen i myndighetenes bruk av virkemidler. Vi har også tidligere gitt innspill om at vektkomponenten må reduseres slik at biler som går på biogass får samme fordeler som andre klimasmarte kjøretøy.