
Publisert: 2. februar 2018
20 prosent av all innenlands veitransport kan dekkes av bærekraftig norskprodusert biogass fra avfall. Men hva er biogass? Hvordan lages den, hva menes med "dobbel klimanytte"? Avfall Norge gir deg svar.
Biogass er en fellesbetegnelse på gassene metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som oppstår når organisk materiale (i vårt tilfelle matavfall) råtner. Dette er en helt naturlig prosess.
Råtner avfallet uten tilgang til oksygen sitter man igjen med omtrent 60 prosent metan og 40 prosent karbondioksid.
Disse gassene egner seg til ulike formål og går i dag hovedsaklig til transport og matproduksjon.
Metan er brennbart, og passer utmerket som drivstoff i forbrenningsmotorer. Rensker man ut de 40 prosentene med karbondioksid sitter man igjen med det som bransjen kaller “biometan”. Ikke la deg forvirre - det er allikevel helt vanlig metangass.
I Norge går omtrent 350 busser på biometan (2016). Gitt at de kjører tilsammen 70.000 kilometer hvert år gir dette alene en klimagevinst på over 30.000 tonn CO2. Dette er ikke uvesentlig, da veitrafikk er en av Norges største kilder til klimagassutslipp i dag.
I motsetning til diesel slipper biometan også ut særdeles lite sot, og forverrer ikke den lokale luftkvaliteten med partikler som er skadelige for lungene. Den egner seg derfor ypperlig der høytrafikkerte veier ligger vegg i vegg med bebyggelse.
Biogjødsel fra biogassanleggene blir hyppig brukt til ny matproduksjon i landbruket. I tillegg kan man utnytte fornybar CO2 fra biogassen i veksthus. Planter trenger nemlig karbondioksid og sollys for å vokse. I det plantene gror henter de ut karbondioksid fra lufta og lager organiske forbindelser. Helt naturlig karbonfangst, med andre ord!
Dersom karbondioksiden i drivhuset lages fra matavfall er det et utmerket eksempel på hvordan vi kan bruke ressursene vi allerede har rundt oss til å danne sirkulære verdikjeder, fremfor å ty til fossile kilder.
Når man har tatt ut gassene til ulike formål, sitter man igjen med en masse som på fagspråket kalles “biorest” eller “biogjødsel.” Biogjødsel kan godkjennes i økologisk landbruk, og har egenskaper som likner annen husdyrgjødsel. Den tilfører viktige næringsstoffer til jorda og minsker dermed behovet for kunstgjødsel. I tillegg lagres karbon i jorda.
Tar norske biogassanlegg den helt ut, kan de produsere 600.000 tonn flytende biogjødsel direkte til landbruket eller som innsatsvare i handelsgjødsel, kompost, hagejord eller vekstjord.
Når metan (CH4) brukes som drivstoff reagerer det med oksygenmolekyler (O2) og slipper ut vann (H2O) og karbondioksid (CO2).
Det ser slik ut: CH4 + 2O2 → CO2 + 2H2O
Men er ikke karbondioksid en klimagass, og hvordan kan biogass da regnes som et klimanøytralt drivstoff, eller med "dobbel klimanytte"?
Viktige oppdateringer juni 2019:
Omtrent 40 biogassanlegg i Norge produserer biogass utelukkende fra avfall, og sørger for store verdier i både avfallshåndtering, transportsektoren og i landbruket.
Regjeringens la i 2016 frem sin bioøkonomistrategi: Kjente ressurser – uante muligheter. De tre overordnede målene i strategien er å redusere klimagassutslipp, øke verdiskaping og sørge for bedre ressursutnyttelse. Tiltak som kombinerer disse tre målene skal prioriteres, og biogass havner midt i det gyldne snitt.
Avfall Norge kartla i 2016 at på sikt vil biogass kunne dekke 20 prosent av dagens veitransport. Bransjen vil kunne bidra med 20.000 nye jobber og 25 milliarder kroner i årlig verdiskapning hvis vi satser.
Når alle planlagte anlegg for produksjon av biogass kommer i gang, vil det bli produsert rundt 1 TWh biogass i Norge i 2020. Det er nok drivstoff til 3.300 busser.
I 2025 - 2030 kan produksjonen være så mye som 5 TWh dersom vi tar de riktige virkemidlene i bruk. Bransjen mener biogass realistisk sett vil kunne dekke 20 prosent av dagens veitransport (10-12 TWh), og er et viktig drivstoff i porteføljen av energialternativer vi må bruke i fremtiden.
I det teknologien videreutvikles er det også mulig å tenke seg til andre biobaserte produkter man kan lage fra organisk avfall. Her er det kun fantasien som setter grenser.
Sjekk disse kildene:
Publisert: 2. februar 2018
Publisert: 21. juni 2018
Publisert: 21. juni 2019