Målsetningen om en sirkulær økonomi har tatt form i EU i de siste årene, og har fått gjennomslag også her hjemme, blant annet i form av stortingsmeldingen om sirkulær økonomi og havmeldingen i 2017. Som en del av nasjonale og internasjonale satsinger for en sirkulær økonomi følger midler og støtte til forskning og utvikling.
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år som også er tilgjengelig for norske virksomheter. Det finnes også mange andre programmer og kilder til finansiering og støtte.
Men hvordan komme i gang med et FoU- eller innovasjonsprosjekt? Hvordan søke finansiering? Vi lister opp noen av de viktigste programmene og finansieringskildene her. Men kanskje viktigst av alt: Bruk nettverket i Avfallsforsk for å få tips fra andre med erfaring og ikke minst: Del dine egne erfaringer. Et effektivt nettverk er et nettverk hvor alle deler.
Forsknings- og andre støtteprogrammer
Horisont 2020
Nasjonalt kontaktpunkt for Horisont 2020 i Norge er Norges Forskningsråd. Forskningsrådet tilbyr ulike stimulerings- og mobiliseringstiltak for å få hjelp til å komme i gang:
- Prosjektetableringsstøtte
Timekostnader til prosjektplanlegging og søknadsskriving
Reisekostnader
Ekstern assistanse og rådgivning
- Mobiliseringsnettverk
- Arrangementer, kurs, seminarer
- Egne kontaktpunkt for hvert tema i Horisont 2020
- Europeiske nettverk for hvert arbeidsprogram
Kontakt Idun Lyngstad for prosjekter vedr sirkulær økonomi i avfalls- og gjenvinningsbransjen, både offentlig og privat sektor.
Skattefunn
SkatteFUNN-ordningen ble etablert i 2002 med formål å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling. SkatteFUNN som står for Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv, er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
ENERGIX
Forskningsrådets ENERGIX-program støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et viktig virkemiddel i implementeringen av den nasjonale FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål. ENERGIX etterfølger RENERGI-programmet.
EØS-midlene 2014-21
EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten styrker også forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.
Utgangspunktet er EØS-avtalen som er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Avtalen sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital, og gir norske bedrifter adgang til et marked med over 500 millioner mennesker. EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. EØS-midlene er Norges bidrag til dette.
EØS-midlene fordeles på sektorer som er avgjørende for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det er potensial for og interesse for samarbeid med Norge.
Det er 3 donorland (Norge, Island og Liechtenstein) og 15 land som mottar støtte gjennom to overordnede programmer: EEA Grants (1,5 milliarder Euro) og Norway Grants (1,3 milliarder Euro). I den nye programperioden 2014-2021 ligger det godt til rette for prosjekter innenfor avfall og gjenvinning med 5 støtteområder:
- Innovative teknologier, prosesser og tjenester
- Bærekraftig forretningsutvikling
- Gjøre eksisterende virksomheter og prosesser grønnere (mer miljøvennlig)
- Utvikling og implementering av innovative produkter og tjenester
Støtten er rettet mot privat sektor. Les mer i "Blåboka" fra norsk UD.
Romania og Bulgaria:
Innovasjon Norge er programansvarlig for Romania og Bulgaria og ønsker kontakt med norske bedrifter som kan tenke seg å være partner i prosjekter innen avfall og gjenvinning i disse landene. Innovasjon Norge i Bucuresti har fått utarbeidet en rapport om avfallssektoren i Romania. Den kan lastes ned her.
Enova
Enovas oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, herunder løsninger som sikrer stabilitet og sikkerhet i et energisystem. Enova har per i dag har tre støtteprogrammer under ny teknologi-paraplyen:
• Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien - les mer
• Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg – les mer
• Støtte til introduksjon av ny teknologi - les mer
Enova ønsker kontakt med søkere, og de oppfordrer til å ta direkte kontakt for å drøfte et mulig prosjekt.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge har flere relevante programmer for virksomheter som ønsker utvikle, teste ut og pilotere løsninger i og for bransjen.
Miljøteknologiordningen tilbyr offentlig finansiering til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg. Tilskuddet reduserer risikoen i prosjektet for de øvrige investorene. Ordningen gjelder norske bedrifter i hele landet.
Utvikling av ny miljøteknologi er krevende og derfor tilbyr Innovasjon Norge risikoavlastning i hele innovasjonsløpet. Steget fra teknologiutvikling til markedsintroduksjon er en spesielt kritisk fase. Kostnadene ved å teste teknologien i full skala er ofte høy og muligheten for avkastning er forbundet med risiko. I slike prosjekter kan Innovasjon Norge være med å ta en del av risikoen ved hjelp av Miljøteknologiordningen.
Innovasjonskontrakter: Innovasjon Norge gir tilskudd til markedsnære løsninger. Dette er en felles betegnelse for det som tidligere het IFU og OFU. Programmet gjelder innovative prosjekter med internasjonalt potensial som kan realiseres i tett samarbeid med en kunde i offentlig eller privat sektor.
NYHET: Forprosjekt sirkulærøkonomi (søknadsfrist 15. mars 2018)
Nytt støtteprogram for bedrifter med forprosjekter innen sirkulærøkonomi
Målgruppe: Etablerte bedrifter som har prosjektidéer på dette området som de ønsker å arbeide videre med som et forprosjekt i forkant av et mulig FoU-prosjekt. Hvert prosjekt kan oppnå maksimalt 500 000 kroner. Innovasjon Norges finansieringsandel er inntil 50%. Egeninnsats fra bedriften kan tas inn i kostnadsgrunnlaget.
Nye løsninger kan inkludere:
- Nye forretningsmodeller som sikrer sirkulasjon av produkter, komponenter og materialer lengst mulig
- Bruk av nye prinsipper for design og utvikling som generer mindre avfall og sikrer livssyklus for råstoffene
- Løsninger for å redusere, fjerne og gjenbruke plast
- Løsning for «industriell symbiose» mellom bedrifter i et klyngeprosjekt – dvs at avfall hos en produsent blir innsatsfaktor hos en annen.
- Løsninger for materialgjenvinning til nytt råstoff/ nye produkter
- Løsninger som sikrer at utrangerte produkter kommer tilbake i produksjonen heller enn å bli kastet
- Andre løsninger som bidrar til økt ressursutnyttelse og mindre avfall
UD - bistandsprogram mot marin forsøpling
Stortinget har i Statsbudsjettet for 2018 satt av 150 millioner kroner til et bistandsprogram mot marin forsøpling.
Bistandsprogrammet vil først innrettes mot den delen av verden hvor problemet er størst, nemlig i det sørøstlige Asia. Det er så langt ikke kunngjort flere detaljer, men det forventes at programmet vil rette seg inn mot å løse årsakene til plastforsøpling i havet, typisk manglende avfallssystemer på land.
Handelens Miljøfond (2018)
Regjeringen og næringslivsorganisasjonene Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO Handel og Virke etablerer nå Handelens Miljøfond. Dette skjer i stedet for at det innføres en statlig avgift på bæreposene. I praksis betyr dette at handelen selv tar ansvar for å rydde opp, idet det legges på 50 øre per plastpose som uavkortet vil gå til miljøtiltak, herunder tiltak som bidrar til å redusere plastposebruken.
Konstituert styre i fondet: Styreleder Peter Sundt (Mepex), Merethe Sunde (NHO Handel og Service), Camilla Gramstad (Virke), Knut Lutnæs (Coop), Halvard Hauer (NorgesGruppen), Kaia Andersen (Rema 1000), Annabelle Lefebure-Henriksen (Varner), Jens Olav Flekke (DMF) og Maren Esmark (Naturvernforbundet).
Fondet som vil forvalte opp mot 500 millioner NOK årlig, skal bidra til:
1. Støtte tiltak som reduserer plastbæreposeforbruket.
2. Støtte tiltak som styrker arbeidet plastforsøpling i vann og på land, primært nasjonalt men også internasjonalt.
3. Støtte tiltak som gir økt ressursutnyttelse av plast, herunder gjenvinning.
