Deponiavgiften ble i sin tid innført for å redusere mengde avfall til deponi og stimulere til økt materialgjenvinning.
I 2009 ble deponiforbudet innført – og dermed forbud mot å deponere organisk nedbrytbart avfall. I kombinasjon med at også forbrenningsavgiften ble fjernet samme år og at Miljødirektoratet var restriktive med å dispensasjoner, har mengder avfall til deponi sunket betraktelig.
Et avgiftssystem vil alltid medføre transaksjons- og administrasjonskostnader, både hos de som er pålagt avgiften og hos myndigheter som skal følge den opp. Bransjen har over lengre tid opplevd at deponiavgiften har utspilt sin rolle.
Avfall Norge ønsket derfor å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av deponiavgiften.
Deponiavgiftens utforming og nivå i kombinasjon med andre reguleringer av avfallsmarkedet påfører samfunnet kostnader uten å bidra med utslippsreduksjoner av betydning. Rapporten konkluderer med at deponiavgiften er samfunnsøkonomisk ulønnsom og at det er mer hensiktsmessig å fjerne den fullstendig enn å redusere avgiften til det den reelle miljøkostnaden ved deponiering medfører.