Målsetningen med prosjektet har vært å få erfaring med behandling av vinduer, både med hensyn på praktisk gjennomføring, risiko for utslipp til miljøet, transportgevinst og kostnadseffektivitet. Prosjektet har omhandlet behandling av isolerglassruter produsert i tidsrommet 1975 – 1990. Demontering av rutene ble utført manuelt ved at rammene ble åpnet og glassene ble tatt ut.
Avstandslisten med fugen ble fjernet, før kantene på glasset ble skåret av. Rent glass ble sortert ut og levert til gjenvinning, mens resten av vinduene ble håndtert som farlig avfall. Prosjektet har vist at behandling av isolerglassruter på kommunale avfallsmottak kan øke gjenvinningsgraden for avfall, ved gjenvinning av rent glass.
Analysene i prosjektet indikerer imidlertid at rammene bør håndteres sammen med fugemassen, som farlig avfall.
En annen erfaring fra prøveprosjektet er at lokal behandling av isolerglassruter innebærer en viss risiko for spredning av helse- og miljøfarlige stoffer, som ved det enkelte mottaksstedet vil være større enn risikoen knyttet til kun mottak, lagring og videretransport av vinduer. Risikoen kan reduseres til et aksepabelt nivå gjennom tilstrekkelig opplæring, samt prosedyrer og utstyr som motvirker forurensningsspredning.