Delegerte rettsakter er juridisk bindende rettsakter som gjør det mulig for Kommisjonen å vedta endringer eller å legge til bestemmelser i eksisterende direktiver, forordninger eller beslutninger. En delegert rettsakt vil si at Kommisjonen kan gjøre vedtak med bakgrunn i delegasjon gitt i teksten i en EU-lov.
Kommisjonens makt til å vedta delegerte rettsakter foregår innenfor strenge grenser:
- Den delegerte rettsakten kan ikke endre de essensielle elementene i loven
- Lovverket må definere målsetningene, innhold, omfang og varighet på delegering av makt
- Parlamentet og Rådet kan trekke tilbake delegeringen eller uttrykke motstand mot den delegerte rettsakten
For delegerte rettsakter vil Kommisjonen innhente synspunkter fra ekspertgrupper med personer fra medlemslandene (men ikke som representanter for disse) før de forbereder og vedtar de delegerte rettsaktene.
Innbyggere og andre interessenter kan komme med tilbakemeldinger på utkastet til en delegert rettsakt i løpet av en fire ukers periode. Etter at Kommisjonen har vedtatt rettsakten må den sendes til klarering i Europaparlamentet og Rådet, som normalt har to måneder på å komme med motsigelser. Kommer ingenting, trer rettsakten i kraft. Disse rettsaktene benevnes som delegert kommisjonsdirektiv, -forordning eller -beslutning.
Kilde: Kommisjonen