Europaparlamentet


Europaparlamentet (European Parliament) er EUs folkevalgte organ. EUs innbyggere velger hvert femte år representanter til parlamentet. Disse representantene kalles MEPs (Members of the European Parliament). Antallet MEPs fra hvert land er forholdsmessig til innbyggertallet, MEN ingen land kan ha færre enn 6 eller flere enn 96 MEPs og totalen kan ikke overstige 750 pluss presidenten. Antallet MEPs fra hvert land blir bestemt før hvert valg. I denne 10. perioden (2024-2029) er det totalt 720 MEPs. MEPs er gruppert etter politisk tilhørighet, ikke nasjon. Hver politiske gruppering må ha minst 23 medlemmer og minst ¼ av medlemslandene må være representert i gruppen. MEPs kan ikke være med i mer enn en gruppering, men det er også mulig å ikke være med i en politisk gruppering - disse er kalt “non-attached Members”.

Det er per i dag 8 politiske grupperinger i Parlamentet, her sortert etter antall medlemmer:

I tillegg er det 33 MEPs som ikke er delaktige i en politisk gruppering.

MEPs stemmer frem presidenten som representerer Parlamentet og det er presidenten som leder plenumssesjonene. Presidenten er valgt for 2,5 år. På nåværende tidspunkt er det Roberta Metsola fra Malta som er president.

Parlamentet fikk styrket sin rolle gjennom Lisboa-traktaten fra 2009, blant annet ved å ta større del i lovgivningen og ved at de kan utnevne Kommisjonspresidenten. De har også vetorett. Dette er noen av grunnene til at EU kan sies å ha blitt mer demokratisk med årene.

Parlamentets arbeid omfatter to hovedområder:

  • Komiteer - forbereder lovverk. Parlamentet har 20 komiteer og fire underkomiteer som hver tar for seg et spesifikt politikkområde. Komiteene lager rapporter på nye forslag til lovverk, de foreslår forbedringer til lover og stemmer over forslagene. MEPs og politiske grupper kan legge frem endringsforslag eller forslag om å avslå forslaget. Disse problemstillingene blir også debattert i de ulike politiske gruppene.
  • Plenumssesjon - vedtar lovgivning. Dette er når alle MEPs samles for å gi en endelig stemme på foreslått lovgivning eller foreslåtte endringer. Normalt holdt i Strasbourg fire dager i måneden, men innimellom supplert med sesjoner i Brussel.

Det forberedende arbeidet til Parlamentets plenumssesjoner blir gjort i komiteene. En komité består av mellom 25 og 90 MEPs, har en leder, et byrå og et sekretariat. Den politiske miksen reflekterer plenumsforsamlingen. Komiteene møtes 1-2 ganger i måneden i Brüssel. De utarbeider, endrer og vedtar forslag og egne rapporter. De vurderer forslag fra Kommisjonen og Ministerrådet og utarbeider rapporter som kan bli presentert i plenum når det er nødvendig. Parlamentet kan også lage underkomiteer eller midlertidige komiteer som skal ta hånd om spesifikke områder.

Når et nytt lovforslag kommer blir det valgt en saksordfører (rapporteur) innad i den ansvarlige komiteen. Det er saksordføreren som skal forberede rapporten komiteen skal legge frem i plenum. Saksordføreren forhører seg med politiske grupper og eksperter før personen lager forslag til en tekst, med eventuelle endringsforslag, som komiteen så stemmer over. Alle MEPs stemmer så over rapporten i plenum.

I tillegg til saksordfører så kan de andre partigruppene utnevne skyggesaksordførere da en saksordfører ikke vil være politisk nøytral. Dette gjør de for å sikre at egne synspunkter blir hørt. Saksordfører og skyggesaksordfører(e) går sammen gjennom alle forslagene til endring i rapporten og prøver å finne kompromisser der dette er nødvendig.

I tillegg til komiteene er også MEPs delaktige i ulike delegasjoner. The Delegations of the European Parliament opprettholder og styrker relasjonen med parlamenter i land utenfor EU, regioner og organisasjoner. Samtlige medlemmer av delegasjonen blir nominert av de politiske gruppene i Europaparlamentet. Europaparlamentet har 45 delegasjoner for ulike områder i verden. Hvert medlem av Parlamentet er medlem av en delegasjon, noen er medlemmer av flere. Delegasjonene varierer i størrelse.

Det finnes flere politiske organer innad i Parlamentet, informasjon om disse finnes her.

Parlamentet utgjør sammen med Rådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes av begge institusjoner. Ved noen anledninger kan det gå flere runder før de blir enige om en ny lov, men dette skjer nokså sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt i Parlamentet og Rådet. Les mer om prosessen her.

Parlamentet er lokalisert i tre byer. Brüssel er sete for det daglige arbeid, mens plenumssesjonene avholdes i Strasbourg 12 ganger i året. Referatene oversettes til EUs 24 offisielle språk. Dette arbeidet gjøres i Luxembourg. Alle møter i Europaparlamentet er åpne og offentlige.

Parlamentet har på sine sider en kort video om hvordan det fungerer.
De har også flere videoer som forklarer hvordan Parlamentet og EU i sin helhet fungerer. De finnes her.