EU-valget 2024: Dette ble resultatet

I juni stemte EU-borgere på representanter til et nytt EU-parlament. Nå er arbeidet med å danne en ny EU-kommisjon i gang. Her er en oppsummering av resultatene og veien fremover.

Av: Marie Hesselberg Simonsen | Publisert: 1. august 2024

Parlamentet går nå inn i sin 10. periode, 2024-2029. Parlamentet har blitt utvidet med 15 representanter fra forrige periode (Members of Parliament - MEPs), og har økt fra 705 seter til 720. Dette gjenspeiler demografiske endringer i EU siden 2019. Belgia, Danmark, Irland, Latvia, Østerrike, Polen, Finland, Slovenia og Slovakia fikk én ekstra representant hver, mens Franskrike, Nederland og Spania fikk to. Det er også en stor utskiftning av MEPs i Parlamentet denne perioden. Hele 54% har blitt byttet ut, enten fordi de ikke ble gjenvalgt eller fordi de ikke stilte til gjenvalg.

Som forventet fikk man en økning av representanter fra ytre høyre i årets valg. Den tidligere ytre høyre grupperingen Identity and Democracy Group (ID) ble oppløst og to nye politiske grupperinger til ytre høyre ble dannet - Patriots for Europe (PfE) og Europe for Sovereign Nations (ESN). Samtidig er fortsatt den kristendemokratiske partigrupperingen EPP størst, etterfulgt av den sosialdemokratiske grupperingen S&D. Selv om den liberale grupperingen Renew Europe hadde en tilbakegang så vil fortsatt en sentrum-høyre koalisjon med disse tre grupperingene ha et lite flertall i kommende periode.

Resultat
Sammensetningen av Parlamentet 2024-2029, sammenlignet med 2019-2024


Det nye Parlamentet hadde sin første plenumssesjon 16.-19. juli i Strasbourg. Der fikk Roberta Metsola fornyet sin tillit som president for Parlamentet. Hun blir sittende som president de neste 2,5 årene. Etter innstilling fra Det europeiske råd ble Ursula von der Leyen på nytt valgt til president for Kommisjonen. Hun ble valgt med et flertall på 401 stemmer. Von der Leyen hadde uttalt støtte fra de pro-europeiske grupperingene i Parlamentet - EPP, S&D, Renew Europe og the Greens. I løpet av plenumssesjonen ble det i tillegg stemt over antall medlemmer i Parlamentets 20 komiteer og fire underkomiteer. Videre var det partigrupperingene selv, samt de som ikke tilhører noen gruppering, som fordelte representanter til de ulike komiteene. Alle komiteene hadde konstituerende møter 23. juli der leder og nestledere ble valgt. De store partiene i sentrum-høyre inngikk en avtale, en "cordon sanitaire", om å jobbe mot at MEPs fra de ytterliggående hørepartiene PfE og ESN skulle få viktige posisjoner i komiteene.[1] Dette lykkes de med.

Veien videre mot ny Kommisjon

Ursula von der Leyen er som nevnt valgt til president for Kommisjonen for fem nye år. I forkant av valget den 18. juli la hun frem sine politiske retningslinjer for kommende periode. Det er forventet at disse retningslinjene kommer til å bli brukt inn i den neste Kommisjonens arbeidsprogram.

Nå som presidenten er valg er neste steg at medlemslandene nominerer kandidater til rollene som EU-kommissærer.[1] Hvert medlemsland får én kommissær og er forpliktet til å nominere minst én kandidat. Von der Leyen ønsker helst at alle land nominerer både en kvinnelig og en mannlig kandidat for å sikre kjønnsbalanse i Kommisjonen. Dette er ikke et bindende krav. Hvert land har til slutten av august med å nominere sine kandidater. I midten av august er det ventet at von der Leyen begynner å intervjue kandidater som allerede har blitt nominert. I september/oktober vil de valgte kommisærene etter intervjurunden delta på høringer i Parlamentets komitteer. Hver kandidat har én høring med én eller flere komiteer til stede. Her må de legge frem sin portfolio og forsvare at de er egnet til rollen som kommisær. Til slutt stemmer Parlamentet over den nye Kommisjonen som helhet i plenum. Det er forventet at den nye Kommisjonen starter arbeidet 1. november, gitt at de har støtte fra Parlamentet. Parlamentet har ikke anledning til å avvise enkeltkandidater, kun Kommisjonen som helhet. Dette kan føre til at enkeltkandidater trekker seg dersom høringen i komiteen eller kandidaturet i seg selv er dårlig mottatt.

Les mer om Parlamentet og Kommisjonen på deres egne sider.