EU valget 2024 - hvem vil hva?

6.-9. juni skal det velges nytt parlament i EU. Hvem som velges inn til de totalt 720 plassene blir avgjørende for hvordan EUs grønne giv vil drives videre frem mot 2050.

Av: Marie Hesselberg Simonsen | Publisert: 24. mai 2024

Før valget har de ulike partiene skrevet politiske manifester. Denne artikkelen oppsummerer de ulike grupperingene og partiene, og hva de står for i saker som omhandler miljø og klima.

Når EU-borgere i juni går til stemmelokalet, skal de altså stemme på representanter til Parlamentet (Members of Parliament - MEP) fra sine nasjonale partier. De ulike nasjonale partiene er representert i transnasjonale europeiske partier, som igjen danner politiske grupperinger i Parlamentet. En gruppering må bestå av minimum 23 medlemmer og må ha representanter fra minst en fjerdedel av medlemslandene. En MEP kan ikke være med i mer enn en gruppering, men det er også mulig å stå utenfor. Disse er kalt “non-attached Members”.

Dagens EU-parlament består av syv ulike politiske grupperinger. Noen av grupperingene består kun av ett parti, mens andre grupperinger er allianser mellom flere transnasjonale partier. De fleste av de transnasjonale partiene utvikler egne manifester før valget som viser hvor de står politisk, og hva de ønsker å fokusere på i neste periode.

Under følger en oversikt over de ulike grupperingene i inneværende, hvem de består av, hva de står for overordnet og hva de tenker om klima og miljø i neste periode.

Group of the European People's Party (EPP)

- Our Europe: A Safe And Good Home For The People

EPP er den største grupperingen i Parlamentet og består kun av ett transnasjonalt parti. Partiet er et kristendemokratisk, konservativt parti. Den sittende presidenten i EU-parlamentet, Ursula von der Leyen, kommer fra dette partiet og er også deres lederkandidat til neste periode. I Norge er både Høyre og KrF tilsluttet denne gruppen.

Sammenlignet med manifestet deres for forrige periode, prioriterer gruppen nå forsvar og sikkerhet mye høyere. De ønsker å styrke og utvide NATO, investere mer i forsvar og opprette en egen kommisær for sikkerhet og forsvar. EPP støtter også et sterkere indre marked i Europa og ønsker å prioritere den europeiske økonomien der en "Made in Europe 2030"-strategi skal stå sentralt.

Når det gjelder klima- og miljøspørsmål fokuserer EPP på energi og klima. De ønsker å videreutvikle elektrisitets- og gassnettverket innad i Europa. De er opptatt av at EU må bistå med midler for å få alle med på det grønne skiftet. De mener det må utvikles en felles europeisk ressursstrategi som sikrer at Europa ikke er avhengige av tredjeparter. Fossil energi må fases ut og Europa må selv produsere ren energi. EPP støtter en teknologinøytral omstilling både når det gjelder energiproduksjon og transport.

EPP stiller seg fortsatt bak tiltakene i European Green Deal, og mener at disse fremover vil føre til økonomisk vekst i Europa. De vil i neste periode støtte implementeringen av regelverket som har blitt utviklet. De forplikter seg fortsatt til klimamålene for 2030 (55%) og 2050 (klimanøytralitet), men det må være opp til industrien å finne ut av hvordan man når disse målene. De vil fortsette å ha ambisiøse mål, men de skal også være realistiske. De skal i større grad ta hensyn til behovene innbyggere og regioner har, men samtidig være en pådriver for en sirkulær økonomi. De ønsker å styrke den europeiske strategien for avfallsreduksjon og den europeiske plaststrategien.

Les hele manifestet her.

EPP er forventet å få omtrent like mange representanter i Parlamentet som i 2019-valget.

Group of the Progressive Alliance of Socialists and Democrats (S&D)

- The Europe We Want - Social, Democratic, Sustainable

S&D er den politiske gruppen til sosialdemokratene, men består hovedsakelig av det transnasjonale partiet Party of European Socialists (PES). Dette er EU-parlamentets nest største gruppe. I Norge er Arbeiderpartiet tilsluttet denne gruppen.

PES er opptatt av jobbsikkerhet med rettferdige lønninger, at innbyggerne har tilgang til offentlige helsetjenester, rimelige boliger, energi og vann og bærekraftig offentlig transport. Kampen mot fattigdom og diskriminering av ulike grupper i samfunnet står sterkt.

Partiet er, som EPP, også opptatt av forsvar og sikkerhet og støtter utviklingen av en europeisk forsvarsindustri. De mener også at den europeiske økonomien må styrkes og at det bør utvikles en egen "Made in Europe"-strategi.

PES mener at den grønne omstillingen må være rettferdig og ønsker å implementere en ny "Green and Social Deal for a just transition" som sikrer tilgang på ren, sikker og rimelig energi, nye jobber i en grønn, karbonfri sirkulærøkonomi på en levbar planet. De ønsker å investere i fornybar energi for å sikre å nå klimamålene for 2040 (90%) og 2050 (klimanøytralitet). De er opptatt av å jobbe mot plast- og kjemisk forurensning og å beskytte det biologiske mangfoldet. De ønsker å støtte arbeidet bøndene gjør, men er opptatt av at jordbruk og bærekraft ikke er motsatser. De mener at bønder trenger finansiell og teknologisk støtte for drive et mer bærekraftig jordbruk.

Les hele manifestet her.

S&D er forventet å å få en liten nedgang i antall representanter i parlamentet sammenlignet med 2019-valget.

Renew Europe Group

- Your Europe, Your Freedom: Delivering Change For You

Renew Europe Group består hovedsakelig av de transnasjonale partiene The Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og the European Democratic Party (EDP), med ALDE som det største transnasjonale partiet. I Norge er Venstre tilsluttet denne gruppen gjennom ALDE.

ALDE er opptatt av å støtte Ukraina, å styrke EUs forsvar og økonomisk sikkerhet. De ønsker å bygge en europeisk forsvarsunion i samarbeid med andre partnere i Europa og NATO innen 2040. De ønsker en egen kommisær for forsvar, på lik linje med EPP. De ønsker også å legge til rette for en utvidelse av EU og å samarbeide tettere med England og Norge da dette også vil styrke sikkerheten til Europa.

For å øke den økonomiske sikkerheten vil de jobbe for handels- og investeringsavtaler med andre åpne, markedsbaserte økonomier, de ønsker å lage en frihandelsavtale med USA og å ta ledelsen i reformer under World Trade Organization (WTO).

ALDE legger vekt på behovet for energisparing og investeringer i fornybar og ren energi. Dette inkluderer atomkraft. All type transport skal dekarboniseres gjennom utvikling av infrastruktur på kryss av landegrenser, elektrifisering og bærekraftige teknologier for frakt og tungtransport. Dette skal føre til at de når klimamålene for 2040 (90%) og 2050 (klimanøytralitet).

De ønsker å tilrettelegge for at selskaper investere i bærekraftig produksjon slik at økonomisk vekst og ressursbruk ikke lenger henger sammen. Dette skal skje gjennom diversifisering, ombruk og reparasjon. Forbrukere skal kunne ta informerte valg ved kjøp av produkter og reglene rundt datomerkingen på mat må endres. Avfallsmengdene må reduseres gjennom innovativt produktdesign og emballasje. De mener man må se på muligheten for et pantesystem som fungerer i hele EU gjennom felles standarder. Det må investeres i avfallshåndtering og anlegg for materialgjenvinning. Det må også oppmuntre til donering av mat og gjøre det lettere å unngå matsvinn.

Les hele manifestet her.

Renew Europe Group er forventet å få en nedgang i antall representanter sammenlignet med 2019-valget.

Group of the Greens/European Free Alliance

- Courage to Change

Denne politiske gruppen består av de transnasjonale partiene European Green Party (The Greens) og European Free Alliance (EFA), der The Greens er det største partiet. I Norge er MDG tilsluttet denne gruppen gjennom The Greens.

The Greens støtter en omfattende investeringsplan i Europa kjent som "the Green and Social Deal". Denne skal bekjempe høye levekostnader, økonomisk ulikhet og klimaendringer. De ønsker at alle skal ha tilgang til rimelig energi, sunn mat, rent vann og helsevesen. De mener det må etableres en europeisk helseunion som sikrer universal helsedekning i alle medlemsland.

I tillegg legger de vekt på viktigheten av utdanning som klargjør innbyggerne for nye jobber i den grønne omstillingen. De ønsker også et skattesystem som tar byrden vekk fra vanlige arbeidere og små selskaper og legger den over på forurensere, multinasjonale selskaper og de veldig rike.

De ønsker å utvikle en europeisk sikkerhetsunion som sentrerer seg rundt menneskelig sikkerhet, preventive strategier og sterke sivilsamfunn. Minimum 1% av EU BNP må få til et "Green and Social Transition Fund" som skal støtte den grønne omstillingen.

The Greens mener at det vedtatte målet om 55% kutt i utslipp innen 2030 er for lavt og at klimanøytralitet bør oppnås innen 2040 med et fornybart energisystem. Kull skal fases ut i 2030 og olje og gass senest i 2040. Partiet ønsker å eliminere giftige luftforurensninger, få slutt på subsidiering av fossilt drivstoff innen 2025 og andre miljøskadelige subsidier innen 2027. De ønsker å etablere et europeisk fond for naturkatastrofer og å utvide den europeiske flåten innen brannslukking for å være motstandsdyktige mot naturkatastrofer. De ønsker å en europeisk klimabillett som sikrer rimelig offentlig transport i hele Europa.

Økonomien skal bygges rundt klimanøytrale, grønne industrier og bærekraftig digitalisering. De foreslår en investeringsplan som prioriterer kvalitetsinvesteringer i offentlige goder og den grønne omstillingen, der velvære og miljømessig bærekraft prioriteres over vekst uansett. Man skal over på en sirkulær økonomi der avfall er tegn på en designfeil. De ønsker å ha en helt fornybar, helt sirkulær og ikke-giftig økonomi innen 2040 med klare mål om reduksjon i konsum og ressursbruk innen 2030.

The Greens fremmer et ønske om at EU prioriterer klima-diplomati i sine globale relasjoner, der historiske bidrag til klimakrisen og internasjonal klimafinansiering blir anerkjent. De ønsker at intern politikk skal fokusere på å oppnå FNs bærekraftsmål. De foreslår også at EU kan inngå "Green Deal Partnerships" med land og regioner som støtter dette for å tilrettelegge for investeringer, teknologioverføring og ekspertise.
I tillegg til dette har partiet en rekke forslag hva gjelder blant annet biologisk mangfold, restaurering av natur, arbeid mot avskoging, bærekraftig jordbruk og havet.

Les hele manifestet her.

Group of the Greens/European Free Alliance er forventet å få en nedgang i antall representanter i Parlamentet sammenlignet med 2019-valget.

The European Conservatives and Reformists Group (ECR)

- Do Less, Do Better

ECR er euroskeptikere og ligger til ytre høyre. Gruppen består av det transnasjonale partiet European Conservatives and Reformists Party (ECR Party) og the European Christian Political Movement. De anser seg selv å være "euro-realister". De ønsker at EU skal bli et samfunn av nasjoner som samarbeider der de har felles interesser og fordeler av å jobbe sammen. Det er ECR Party som er den dominerende stemmen i gruppen.

ECR Party skal kjempe for nasjonalstaten og nasjonale demokratier. De kommer til å gå imot unødvendig sentralisering av makt i Brussel, da avgjørelser bør tas der folk er. Europas forsvarsindustri skal forsterkes og NATO skal være Europas foretrukne sikkerhetsaktør. Samtidig skal forsvar og militær tilhøre medlemslandene. De er kritiske til en forsvarsunion på EU-nivå.

EU må hjelpe medlemslandene håndtere migrasjon i stede for å tvinge dem til å ta imot illegale immigranter. Det må utvikles en grensestrategi som sikrer alle overganger, inkludert i luften, til lands og til vanns. Asyl skal kun bli gitt til faktiske flyktninger.

Bønder og landbruk er ryggraden i EUs medlemsland. ECR Party skal derfor støtte politikkutvikling som baserer seg på forskning og gå imot grønne ideologier. De ønsker et jordbruk som bygger på miljømessig og sosial bærekraft samtidig som bøndene får den støtten de trenger.

ECR Party mener at utfordringene med klimaendringer og reduksjon i drivhusgasser kun kan skje gjennom en global markedsøkonomi. De foreslår en motsatt tilnærming av "The Green Deal", der en balansert, lokal klimastrategi ikke glemmer de vanlige menneskene og prioriterer sosio-økonomisk velferd. De vil prioritere implementering før nye reguleringer blir utviklet. De skal beskytte innbyggere, bønder og bedrifter mot negative konsekvenser av den over-ideologiske grønne klimapolitikken. De planlegger å gjennomgå de mest problematiske delene av "The Green Deal" og lover å stå for ekte bærekraft der økonomien ikke lar noen henge etter. De skal revitalisere Europas kjerneindustri.

Les hele manifestet her.

ECR er forventet å å få en økning i antall representanter i parlamentet sammenlignet med 2019-valget.

Identity and Democracy Group (ID)

ID er også euro-skeptikere og ligger helt til ytre høyre. Gruppen består kun av det transnasjonale partiet Identity and Democracy Party (ID). Partiet har ikke utviklet et manifest for neste valgperiode, men støtter heller plattformene til relevante nasjonale partier i medlemslandene. Dette inkluderer Lega i Italia og National Rally i Frankrike. Marine le Pen, lederen for National Rally, har bedt medlemslandene om å "ta tilbake makten som EU har konfiskert fra dem". Fra nettsidene deres kommer der frem at deres prioriteringer omhandler nasjonal identitet, suverenitet for medlemslandene og demokrati.

Inntil nylig var også Alternative for Germany (AfD) i Tyskland medlem, men de har blitt kastet ut etter at toppkandidaten deres hadde en uttalelse vedrørende SS og i tillegg nå er under etterforskning for spionasje og korrupsjon.

ID er forventet å å få en økning i antall representanter i parlamentet sammenlignet med 2019-valget.

The Left in the European Parliament (The Left)

- Our Moment!

Denne gruppen på ytre venstre består av de transnasjonale partiene Party of the European Left (PEL), the Nordic Green Left Alliance (NGLA), the European Anti-Capitalist Left (EACL), Now the People! (NTP!) og Animal Politics EU (APEU). Gruppens største medlem er PEL.

PEL ønsker å kjempe mot ny-fascisme blant annet gjennom å etablere et anti-fascistisk senter og en europeisk dag mot fascisme. De fordømmer Russlands invasjon av Ukraina, Hamas' angrep på Israel og Israels krig på Gaza. De ønsker sanksjoner mot den russiske, amerikanske og israelske militærindustrien. De ønsker å stå imot krig, promotere fred og etablere et atom-fritt Europa gjennom reduserte militærutgifter. De ønsker ikke en utvidelse av NATO. PEL er en pådriver innenfor rettferdig arbeid og menneskerettigheter. De ønsker en felles minimumsinntekt og en felles definisjon av voldtekt i EU.

PEL mener at klimakrisen er en nødssituasjon og at det er behov for en samfunnsmessig transformasjon vekk fra uendelig vekst og avhengighet av fossilt drivstoff. En radikal miljømessig endring går hånd-i-hånd med kampen for sosial likhet. De mener at "The Green Deal" bygger på et kapitalistisk produksjonssystem. De ønsker offentlig eierskap av felles goder og tjenester, som vann og avløp og energiproduksjon. PEL vil at EU skal kutte utslipp med 65% innen 2030 og være klimanøytralt allerede i 2035. De vil jobbe for at biologisk mangfold skal være integrert i alle lovverk innenfor alle sektorer, og spesielt innen energi, jordbruk, fiskeri, skogbruk, transport, turisme og planlegging av arealbruk.

Les hele manifestet her.

The Left er forventet å få en marginal økning i antall representanter parlamentet sammenlignet med 2019-valget.

---

23. mai 2024 ble det arrangert en partilederdebatt der Party European Socialists, Renew Europe Now, European Greens, European People's Party og European Left stilte. Se delen av debatten som omhandlet klima og miljø her

Har du lyst til å finne ut av hvilken gruppering du er mest enig med? EUROMAT kan gi deg svaret.

Valgprognoser

Prognosene i denne artikkelen er tatt fra Europe Elects.

Prognoser
Disse valgprognosene er fra 29. april i år

Grupperinger etter valget

Etter valget kan det skje endringer i de politiske grupperingene. Det kan komme inn medlemmer i Parlamentet fra nasjonale partier som ikke tidligere har hatt representanter der. For disse partiene er det ikke uvanlig å vente til etter valget med å velge partitilhørighet i et transnasjonalt parti. Partier som har valgt å stå på utsiden av grupperingene som "non-attached members" tidligere, kan velge å bli del av en gruppering. Partier som er misfornøyde med arbeidet i eksisterende gruppering kan velge å endre gruppering. Så det er mye som kan endre seg etter valget. Les mer om dette her.

Første plenumsmøte i Parlamentet er 16. juli. Innen da vil de ulike grupperingene ha tatt form.

Les mer om det forestående valget på Parlamentet sine egne sider valgsider.