Prosjektet har gjennomført spørreundersøkelser og to workshops i 2018 som har bidratt til å identifisere behovet og vurdere forbedringsforslag. SSB og Miljødirektoratet har vært bidragsytere i prosessen, som har vært ledet av Mepex som rådgiver for Avfall Norge. Noen forbedringer er allerede implementert i veiledningen til KOSTRA-rapporteringen for 2018, med vekt på en mer enhetlig rapportering.
Behov for bedre statistikk
Kravet om god avfallsstatistikk er økende i lys av ambisiøse målsetninger for materialgjenvinning i EU og Norge. I behandling av «avfallsmeldingen» i Stortinget i 2018 var styrking av avfallsstatistikken ett av vedtakene. Norge skal både nå ambisiøse mål om materialgjenvinning og trenger gode systemer for å måle de korrekt. Det har ikke vært et prioritert område i Norge.
EU planlegger å implementere endringer i hvordan materialgjenvinning måles allerede fra 2020. Det er faktisk materialgjenvinning som skal telle, hvor tap i ulike sorterings- og gjenvinningsprosesser skal trekkes ut. I tillegg utvikles regler for hvordan rapportering av forberedelse til ombruk «prepare for reuse» skal praktiseres.
Lavere materialgjenvinning enn oppgitt
Norsk statistikk angir at rundt 38 % er levert til materialgjenvinning, både for husholdningsavfall og avfall fra tjenesteytende næringer. I praksis er mengden som faktisk brukes som råvare til nye produkter en del lavere, noe som gir et dårligere utgangspunkt i forhold til nye ambisiøse krav. På den andre side inkluderer ikke mengdene avfall/produkter levert til ombruk.
I prosjektet er det dokumentert forskjellig praksis i kommuner for hvordan man rapporterer mengde til materialgjenvinning. Videre har det vært uklarhet og gråsoner for hva som inngår av ulike avfallstyper og -kilder. Prosjektet viser at det er stort behov for forbedringer i systemet for innrapportering via KOSTRA. Hovedutfordringen kan kort oppsummeres:
- Rapporteringsskjema er ufullstendig og noe inkonsekvent
- Veileder for rapportering er upresis og åpner for ulike tolkninger og praksis
- Statistikkrapportering har ikke nok fokus i kommunene
- Statistikken viser ikke komplett bilde av mengdene husholdningsavfall
Resultatet er at brukere av statistikken opplever at den er unøyaktig og usikker. Det er vanskelig å få en reell sammenligning mellom ulike kommuner og at det kan gi feil informasjon om både spesifikke avfallsmengder og hvor effektiv sortering og gjenvinning er.
Forbedring i veileder for 2018
På kort sikt har prosjektet fått laget en mer utfyllende veileder til KOSTRA rapporteringen for 2018, i samarbeid med SSB. Det er et ønske at veilederen følges nøye opp av kommunene og at de faktisk legger om sin praksis i tråd med veilederen. Det vil være første trinn mot en rapportering hvor alle legger like forutsetninger til grunn, blant annet når det gjelder:
- Å inkludere all rapportering av ombruk av tekstiler og annen ombruk i kommunal regi
- Presiseringer rundt korrekt behandlingsform. Unngå at bruk av ulike avfallsmasser på deponi teller som materialgjenvinning.
- Entydig kategorisering av ulike avfallstyper når de skal tilpasses SSB sitt forenklede skjema
- Korreksjoner for mengden næringsavfall skal gjøres for hver avfallstype før det legges inn i skjema. Metode for korreksjon kan oppgis.
- At hele mengden levert fra kommunen rapporteres levert til materialgjenvinning dersom det er hovedmålet med utsorteringen, uten å gjøre noen korreksjoner for faktisk grad av materialgjenvinning.
Selv om materialgjenvinningsgraden skal knyttes opp mot faktisk materialgjenvunnet avfall foreslås det å rapportere samlede avfallsmengder levert til slik behandling. Her har det vært ulike praksis og inntil videre er det best at ingen foretar slike korreksjoner som krever gode rapporter fra nedstrømsaktører. Da må det også klart formidles at levert til materialgjenvinning ikke er et mål på faktisk materialgjenvinningsgrad.
Skjema for rapportering har inkludert ombruk, men det er få som har rapportert noe da mengdene uansett ikke har inngått i statistikken. For 2018 er SSB åpen for at statistikken kan presenteres både med og uten mengdene rapportert til ombruk. Kommunene oppfordres derfor å inkludere all organisert innsamling av tekstiler i kommunen og all ombruksaktivitet på egne gjenvinningsstasjoner.
Det er viktig at det legges opp interne prosesser for å oppnå kvalitetssikret rapportering. Husk at du kan foreta endringer i rapporteringen etter 15.02. Det er behov for en forbedring av veiledningstjenesten. For 2018 er veiledningstjenesten til SSB mer synliggjort, men det vil være ønskelig med en faglig god veiledningstjeneste i fremtiden.
Større endringer i rapporteringen fra 2019?
Hovedmålsettingen med prosjektet om bedre rapportering og statistikk, krever mer omfattende endringer. Det foreslås at skjema for rapportering i 2019 omarbeides en god del. Overordnet foreslås det at rapporteringen legger opp til følgende:
- Skille på mengder for innsamlet fra henteordning og gjenvinningsstasjon. Spørreundersøkelse underbygger behovet (se figur)
- Rapportere både på totalt innsamlet mengde (vektdata) og mengde beregnet husholdningsavfall hvor andelen næringsavfall er trukket ut for hver avfallstype.
- Utvide antall avfallstyper som rapporteres til de som faktisk normalt registreres i kommunene
- Innføre obligatorisk rapportering av forberedelse til ombruk og implementere dette i statistikken for materialgjenvinning
Det foreslås at det etableres et forbedret veiledningstilbud. Det er avdekket stort behov for at rapporteringsansvarlige har et sted hvor de kan få raske og gode svar. Kvaliteten på statistikken er avhengig av de personene som legger inn tallene. Skal man oppnå enhetlig rapportering må god veiledning være tilgjengelig og brukes.
Det er avgjørende at SSB, Avfall Norge og Miljødirektoratet følger opp saken og legger forslag fram for besluttende organer for KOSTRA-statistikken. Det kan bli spørsmål om dette vil kreve merarbeid og styrking av ressursene.
Hvordan sikre data om materialgjenvinningsgrad?
Et viktig spørsmål fremover er hvordan man skal legge opp et helhetlig system som kan følge avfallet fra det er sendt fra kommunene til det er ferdig sortert, gjenvunnet og sluttbehandlet. Det foreslås at kommunene ikke skal ha rapporteringsansvar for all nedstrømsaktivitet for eget avfall, men at det ansvaret ligger på behandlingsanlegg og evt. returselskap. Kommunenes rapportering kan avgrenses til hvilken avfallsmengde de leverer til ulike anlegg/aktører. De fleste kommuner er samtidig interessert i å få rapporter om hva som skjer med avfallet.
Det er behov for et felles system hvor alle behandlingsanlegg, gjenvinningsanlegg og eksportører av avfall til gjenvinning eller sluttbehandling rapporterer inn sine resultater, herunder hva som går til materialgjenvinning og andre behandlingsformer. Det vil være avgjørende for å få grunnlag for å beregne nasjonal materialgjenvinningsgrad. Et nasjonalt register over alle nedstrøm-aktører og tilhørende database over avfallsmengder inn og ut fra hvert anlegg kan være en løsning. Basert på pågående arbeid i EU kan det være nødvendig at hvert behandlingsanlegg også må dokumentere kvalitetsvariasjoner mellom sine leverandører av avfall, slik at tapene i en prosess kan fordeles forholdsmessig på de ulike leverandører. I et slikt system kan det ligge til rette for at hver kommune skal kunne logge seg inn i et felles system for å få ut sine tall for faktisk materialgjenvinning, basert på den avfallsmengden de har levert.