Ferdig utbygd vil fjernvarmenettet i Tromsø fjerne fem vogntog om dagen med restavfall som nå kjøres til Sverige – og levere varme tilsvarende forbruket til over 12.000 boliger i polarbyen.
– Det er artig at privat kapital gjør store investeringer her. Jeg er stolt over å være med på dette kjempeløftet for Tromsø og miljøet. Det er ikke ofte man får sjansen til å få være med på et så stort prosjekt, sier daglig leder Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme, som står for utbyggingen, til iTromsø.
Avisa møter henne i Storgata, hvor et gravelag bruker den nordnorske sommeren til å legge fjernvarmerør. Det er bare ett av åtte steder i byen hvor det jobbes på spreng. Siden oppstart i fjor sommer er fjernvarmenettet utvidet med 12 kilometer rør og det er gravd seks kilometer grøft.
Skryter av kommunen
Et gravelag med to gravemaskiner og en lastebil klarer å legge mellom 50 og 100 meter rør i uka, avhengig av grøfteforholdene.
- Jeg vil skryte av Tromsø kommune. De er en fantastisk bidragsyter til at vi kan fullføre anlegget og at de ønsker bruk av fjernvarme. Tromsø kommune bruker fjernvarme i en rekke bygg i dag og flere sentrale bygg til kommunen knytter seg trolig til under utbyggingen, sier Ørpetvedt.
Fjerner lastebiltransport
Det er først og fremst overskuddsenergi fra lokalt behandlet restavfall som skal distribueres i det nye anlegget. Foruten 250 millioner kroner til rørene, investerer Kvitebjørn like mye i et forbrenningsanlegg vegg i vegg med avfallshånteringsbedriften Remiks.
– I stedet for å sende det brennbare restavfallet på veien i trailer hovedsakelig til Sverige, vil det snart kunne sendes på transportbånd fra vårt anlegg til forbrenningsanlegget ved siden av, sier direktør Bård Jørgensen i Remiks til iTromsø.
Billigere og bedre for miljøet
Omlag halvparten av avfallet Remiks samler inn kan materialgjenvinnes, mens restavfallet må sendes til lovpålagt energigjenvinning. I dag pakkes dette i baller og kjøres til Sverige, hvor Remiks betaler svenske anlegg for å brenne avfallet. Kvitebjørn vil også ta seg betalt for å ta imot avfallet, men innsparingen blir stor.
– Det dyreste og minst miljøvennlige er å sende det av gårde, det er transporten som koster mest. Et forbrenningsanlegg i Tromsø er en gammel drøm. Mitt utgangspunkt er at så mye av avfallet som mulig bør utnyttes til materialgjenvinning, og resten til lokal energiproduksjon, avslutter Bård Jørgensen.