Tre grep for utvikling av sirkulær økonomi

Avfall Norge møtte til høring i finanskomiteen for å ytre våre innspill til statsbudsjettet 2018. Vi mener komiteen bør fokusere på tre områder for å nærme oss en mer sirkulær økonomi. Les hele høringsinnlegget:

Vi må hindre at Norge på veien til lavutslippssamfunnet, blir et lavinntektssamfunn. Derfor må omstillingen norsk økonomi har vært gjennom etter oljeprisfallet fortsette. Norsk økonomi må ha flere ben å stå på om vi skal lykkes med å skape verdier og sikre sysselsetting også i fremtiden. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 er det viktig at Stortinget legger til rette for bedre ressursutnyttelse, både i møtet med økonomisk krevende tider og for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

Avfall Norge lanserte i 2015 avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for en sirkulær økonomi. I dette pekes det på hvilke forhold bransjen selv bør jobbe med for å få til bedre ressursutnyttelse, og hvilke forhold myndighetene bør bidra med både som kravstiller og tilrettelegger. Samtidig har offentlig sektor gjennom sin rolle som bestiller og kunde et ansvar for å bidra nettopp til etterspørsel av grønne varer og tjenester, gjennom sine anskaffelsesprosesser.

Utvikling av sirkulærøkonomien en kritisk faktor

For å sikre bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet avhengig av at vi oppnår økonomisk vekst, samtidig som ressursbruken blir mer effektiv og klimagassutslippene kan reduseres. I denne sammenheng er utvikling av sirkulærøkonomien en kritisk faktor. I et norsk perspektiv er en overgang til sirkulærøkonomi avgjørende for konkurransekraft og verdiskapning. Her spiller avfalls- og gjenvinningsindustrien en nøkkelrolle som katalysator.

De tre mest relevante områdene

Det er flere forhold som vil være utløsende for å utvikle sirkulærøkonomien, hvor de tre mest relevante områdene for avfalls- og gjenvinningsbransjen er:

1. Fornuftige reguleringer, så som krav om sortering av avfall - i tråd med nasjonale mål om materialgjenvinningsgrad og forpliktelser gjennom EØS-avtalen.  
2. Gjennom offentlige anskaffelser stille krav om andel resirkulerte råvarer og produkter, såsom å etterspørre avfallsbasert biologisk drivstoff ved store flåteinnkjøp av kjøretøy.
3. Økonomiske incentiver som stimulerer til etterspørsel av resirkulerte råvarer og produkter.

Vi vil i det følgende ta for oss økonomiske incentiver, og da særlig hvordan avgiftspolitikken er viktig for utvikling av sirkulærøkonomi.

Materialgjenvinning vil kreve særordninger og subsidier

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å nå 50 pst. materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Andelen er i dag 38 pst., og vi er dermed langt unna målsetningen. I stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulærøkonomi varsles det at målet for materialgjenvinning vil øke, tilsvarende de signaler som kommer fra EU. En sentral hindring for å utvikle nye markeder for resirkulerte råvarer er at det i dag ofte er billigere å utvinne jomfruelige råvarer enn det er i å gjenbruke og gjenvinne de ressursene vi alt har tatt opp av jorda. Ut fra denne måten å løse utfordringene på risikerer en at økt materialgjenvinning vil kreve særordninger og subsidier.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen mener dette er uheldig. Bærekraftig utvikling av sirkulærøkonomien forutsetter kommersiell lønnsomhet. En bærekraftig utvikling av økonomien forutsetter i sin tur at vi forholder oss til naturressurser som et knapphetsgode, og at vi lykkes i å nå målsetninger knyttet til klimautslipp.

Nødvendig med helhetlig gjennomgang av alle avgifter

For å nå disse målsetningene er det derfor nødvendig at det foretas en helhetlig gjennomgang av alle avgifter knyttet til avfall, med målsetning om å skape incentiver for økt materialgjenvinning og reduserte klimautslipp.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 står det at regjeringen «vil arbeide videre med innlemmelse av avfallsforbrenningsanlegg i EUs kvotesystem eller innføring av CO2-avgift.» Avfall Norge mener det er viktig å finne frem til en løsning som kan gi klimaeffekt på sikt. En nasjonal avgiftsordning kan fort bli en fiskalavgift som ikke gir dokumenterbar klimaeffekt. En avgift vil videre ha en ensidig negativ effekt på konkurransesituasjonen til norske anlegg uten særlig dokumenterbar klimaeffekt. Å inkludere utslipp fra avfallsforbrenningsinnlegg i det europeiske kvotesystemet på bedriftsnivå er derimot et eksempel som kan betraktes som et klimapolitisk virkemiddel. Avfall Norge støtter derfor at det ikke innføres en avgift fra 2018, men at spørsmålet skal utredes videre.

Reduksjon av bevilninger til karbonfangst og lagring

Det er alvorlig at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til karbonfangst og lagring. For at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser og redusere CO2-utslipp må finanskomiteen sørge for å rette opp denne feilen. Norge har ledende kompetanse på dette feltet, som ikke må gå tapt. Vi har også gode programmer for å utvikle den nødvendige teknologien, som f.eks. på Klemetsrudanlegget i Oslo. Det er derfor viktig at Gassnovas program for karbonfangst gis solide rammer for å kunne fortsette, og at avfallsforbrenning inkluderes i dette arbeidet.

Se hele høringen på stortinget.no (Avfall Norge 29.30 min inn i sendingen).