Gjennom hele 2017 har Avfall Norge jobbet med å sette rammebetingelser for sirkulærøkonomi og for vår bransje på dagsorden. Vi har gitt våre innspill på vegne av bransjen til det politiske partienes programprosesser og til regjeringens arbeid med både statsbudsjett for 2018 og til stortingsmeldingen som kom før sommerferien. Og i fortsettelsen skal vi også jobbe inn mot de forhandlinger som nå skal skje om regjeringsmakten. Vårt mål – uavhengig av hvem det er som skal styre landet – er at norske politikere er oppmerksomme på hvilket potensial som ligger i en ressurseffektiv sirkulærøkonomi, og hvilke grep som kan bidra til å realisere dette potensialet.
Hvem kommer i regjering?
Valget mandag ga et fornyet flertall til de fire partiene som har styrt sammen de siste fire årene. For første gang siden 1985 har en borgerlig regjering klart å forsvare et flertall. Inntil videre vil Høyre-Frp-regjeringen fortsette slik den er i dag, men det er flere ting som tyder på at vi har et nytt politisk Norge å forholde oss til i årene som kommer.
Valgresultatet
Parti | Partioppslutning | Mandater |
---|---|---|
Arbeiderpartiet (Ap) |
27,4 (-3,5) |
49 (-6) |
Høyre (H) |
25,0 (-1,8) |
45 (-3) |
Fremskrittspartiet (FrP) |
15,2 (-1,2) |
27 (-2) |
Senterpartiet (Sp) |
10,3 (+4,8) |
19 (+9) |
Sosialistisk Venstreparti (SV) |
6,0 (+1,9) |
11 (+4) |
Venstre (V) |
4,4 (-0,9) |
8 (-1) |
Kristelig Folkeparti (KrF) |
4,2 (-1,4) |
8 (-2) |
Miljøpartiet De Grønne (MDG) |
3,2 (+0,4) |
1 |
Rødt (R) |
2,4 (+1,3) |
1 (+1) |
Flertall og mindretall
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti: 88 mandater
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Mdg og Rødt: 81 mandater
I motsetning til i 2013 er situasjonen nå den at regjeringen er avhengig av støtte fra både Venstre og Krf for å ha flertall i Stortinget. Og som vanlig på borgerlig side er det litt uklart hva alle egentlig vil. Krf har vært tydelige på at de ikke vil sitte i regjering med Frp, og heller ikke ha en samarbeidsavtale lik den de fire partiene har hatt den perioden Erna Solberg har vært statsminister. Med Venstre – som for første gang siden 1969 kommer over 4 pst. i oppslutning i to valg på rad – stiller det seg kanskje litt annerledes. Partiet har siden sommerferien vært langt mer tydelig på hva det har fått igjen for å samarbeide med regjeringen, og det spekuleres nå om partiet er modent til å gå inn i regjeringen – også uten Krf.
Det første som skjedde etter valget var at statsministeren inviterte de andre partielederne på borgerlig side til et møte i statsministerboligen. Der ble de enige om fremdrift på de samtaler og forhandlinger som må finne sted i tiden som kommer. I tillegg til hvordan det nye flertallet skal forvaltes, snakket de her også om hvordan den kommende statsbudsjettrunden skal gjennomføres. Etter hva som sies vil partiene møtes igjen torsdag 21. september. Dersom regjeringen utvides med Venstre vil den fremdeles være en mindretallsregjering, som vil være avhengig av støtte fra Krf for å få vedtatt sine budsjetter.
Hva så med sirkulærøkonomien?
Regjeringen la like før sommeren frem stortingsmeldingen «Avfall som ressurs - avfallspolitikk og sirkulærøkonomi.» Siden regjeringen nå kommer til å fortsette, vil også denne meldingen komme til behandling i Stortinget i løpet av høsten. Dette er viktig for bransjen, da behandlingen vil legge premissene for hvordan sirkulærøkonomien kan utvikles i årene som kommer.
[Se Avfall Norges kommentar til stortingsmeldingen her.]
En like viktig prosess er arbeidet som nå settes i gang med en ny, revidert politisk plattform for regjeringens arbeid de neste fire årene. Dette arbeidet tar utgangspunkt partienes programmer, hvor det allerede ligger gode og førende premisser inne. I tillegg vil selvsagt også Avfall Norge formulere viktige innspill for bransjen til forhandlingene, slik vi har gjort både i arbeidet med stortingsmeldingen, partienes programprosesser og til statsbudsjett for 2018.
Avfall Norge har hittil pekt på tre hovedpremisser for utvikling av sirkulærøkonomi. For det første så myndighetene bruke reguleringsgrepet med aktivt, og vi har derfor spilt inn at det må lages nasjonale standarder for kildesortering av både husholdningsavfall og næringsavfall. For det andre må offentlig sektor bruke sin innkjøpsmakt til å heve etterspørselen etter resirkulerte råvarer og produkter, og vi ber derfor om en tydeliggjøring av dette i offentlige anbud. Og for det tredje er det behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken, hvor en ser sammenheng mellom det som i dag er at miljøavgifter og annet. Hensikten med dette er å styrke de økonomiske incentivene for at resirkulerte ressurser velges fremfor jomfruelige ressurser.
Har du innspill til andre forhold Avfall Norge skal jobbe for? Ta kontakt med oss på post@avfallnorge.no