Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, gikk gjennom EUs nye krav og Norges muligheter til å møte dem. Hun la ikke skjul på at det ville bli krevende å nå målene.
- Det vil bli nødvendig med både kildesortering og innføring av sentralsorteringsteknologi, sa Hambro.
Hun påpekte at norske myndigheter må gå foran med ambisiøse, men oppnåelige krav.
Særlig for materialgjenvinning var Hambro tydelig på at det vil bli krevende å nå målene, som er helt på grensen av det som er teknologisk mulig i dag. For materialgjenvinning vil Miljødirektoratet derfor foreslå en trappetrinnsmodell, med milepæler på veien til 2030. Dette skal sikre forutsigbarhet, men også fremdrift.
Hun gjentok også målet om at Norge skal redusere matavfall med 50 prosent innen 2030.
Næringslivet og den sirkulære økonomien
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge og medlem av regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, påpekte den klare sammenhengen mellom en tydelig bærekraftsstrategi på den ene siden, og høyere verdiskapning og aksjekursutvikling på den andre.
I fjor mottok ekspertutvalget 12 veikart fra ulike næringer, inkludert avfalls- og gjenvinningsbransjen, for å nå lavutslipp i Norge. Budskapet var tydelig - sirkulær økonomi går igjen hos de fleste, blant annet hos eiendom, varehandel og i prosessindustrien som tar begrepet inn som en sentral del av strategien.
Vi må ut av siloene!
- Den ene næringens avfall, er den andre næringens råstoff. Disse to næringene må møtes og samarbeide, fortalte Idar Kreutzer, og fremhevet viktigheten av arenaer som Sirkulær fremtid.
Samarbeid er viktig, også innad
Transport, standarder og kvalitetskrav var nøkkelordene for hvordan bransjen selv skulle jobbe.
- Avfalls- og gjenvinningsbransjen må gå sammen og etablere kvalitetskrav og sine egne codes of conduct.
Til slutt oppfordret Kreutzer alle til å tenke på sin egen rolle i omstillingen.
Alle kan gjøre noe - avsluttet Kreutzer.