- Vi har naturlig nok vært spente på om utfordringene i avfallsinnsamlingen det siste året har fått betydning for sorteringsadferden. Heldigvis ser det ikke ut til at det er tilfellet, sier Kjersti Kristoffersen, kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten.
En ny brukerundersøkelse gjennomført i mai i år viser at Oslo-folk fortsatt ønsker å kildesortere, noe som også gjenspeiles i årets avfallsanalyse.
- Takk for tålmodigheten og takk for at dere fortsatt kildesorterer! fortsetter Kristoffersen.
Grønn pose i dytten
Årets analyse viser en sorteringsgrad av matavfall på 46,4 prosent i 2017, mot 43,9 prosent i 2016. 53,6 prosent av den totale mengden matavfall havner altså andre steder enn i grønn pose.
Generelt har sorteringsadferden for matavfall hatt en positiv utvikling, der stadig mer av matavfallet sorteres i grønn pose. Kristoffersen synes det er gledelig at tendensen fortsetter i 2017.
- Analysen viser at de gode holdningene Oslos innbyggere har bygget opp over tid har satt seg og at det skal mye til for å slutte med kildesortering når man først har begynt.
Kaster mindre mat
Matsvinn er et hett tema både nasjonalt og internasjonalt. Avfallsanalysen har de tre siste årene også tatt for seg hvor mye spisbar mat vi faktisk kaster i Oslo. Årets analyse viser at de totale mengdene matavfall går ned, men at om lag 30 prosent av maten som kastes kunne vært spist. I snitt kastes 24,5 kg nyttbart matavfall pr innbygger i år.
- Dette er 15 kg mindre pr innbygger sammenlignet med 2016. Det er en sterk nedgang, som vi håper fremtidige avfallsanalyser vil vise at er varig, sier Kristoffersen.
Hver innbygger i Oslo vil i 2017 kaste rundt 80 kg matavfall totalt. Dette er en nedgang på 3,4 kg pr innbygger fra året før.
Overvektig restavfallspose
Oslofolk kaster stadig mindre i beholderen hjemme. Den totale mengden avfall i snitt per person som kastes i avfallsbeholderen (restavfall, matavfall og plastemballasje) har sunket jevnt siden 2013. En ting som holder seg konstant er feilsortering i restavfallsposen. Kun 1/3 av innholdet i en gjennomsnittlig restavfallspose er sortert riktig.
- Feilsortering i restavfallsposen er en kritisk faktor. Alt restavfallet går rett til forbrenning. Derfor vil store mengder med potensiell biogass og biogjødsel og gjenvunnet plast, også i 2017, gå opp i flammer, sier Kristoffersen.
- Vi finner også for eksempel farlig avfall, tekstiler og glass- og metallemballasje i restavfallet. Dette skal sorteres andre steder, avslutter hun.
6 hovedfunn fra årets avfallsanalyse
- Andelen matavfall sortert ut i grønne poser øker i 2017 – til 46,4 vektprosent, mot 43,9 vektprosent i 2016.
- Oslos innbyggere kaster mindre nyttbar mat (matsvinn) enn tidligere, men ca 30 % av matavfallet som kastes av husholdningene i Oslo i 2017 vil være nyttbart. Det vil si at det kunne vært spist. I 2017 vil det kastes 24,5 kg nyttbart matavfall pr innbygger, 15 kg mindre pr innbygget sammenlignet med 2016. Avfallsanalyser i årene fremover vil gi en bedre innsikt i om denne endringen er varig.
- 30 vektprosent av plastemballasjen finner veien til blå pose. Hele 70 vektprosent av plastemballasjen sorteres altså feil og kastes i restavfallsposen.
- Restavfallsposen må slankes. Kun 1/3 av en gjennomsnittlig restavfallspose er sortert riktig, dvs. det aller meste skulle vært sortert et annet sted enn i restavfallet. Det som feilsorteres mest, er matavfall. 32 vektprosent av avfallet i restavfallsposen er matavfall.
- Innbyggerne i Oslo har blitt signifikant flinkere til ikke å kaste farlig avfall i restavfall, sammenlignet med 2016-analysen. Hver innbygger i Oslo vil i år kaste 1,4 kg farlig avfall/EE-avfall i restavfallet.
- Det kastes mindre og sorteres mer. Den totale mengden avfall per person som kastes i avfallsbeholderen (restavfall, matavfall og plastemballasje) per år har gått ned over 5 kg siden 2015, og har sunket jevnt siden 2013. Denne nedgangen skyldes spesielt en nedgang i mengden matavfall og mengden restavfall. Sorteringsadferd for matavfall og plastemballasje er noe høyere i 2017, med en samlet økning på 4,9 prosentpoeng fra 2016.