Nå kommer det krav til sortering!

Arbeidet med stortingsmeldingen har dermed kommet til et foreløbig sluttpunkt, nesten to år etter at Stortinget ba regjeringen lage en stortingsmelding om avfallspolitikken. Siden den gang har Avfall Norge jobbet systematisk med å gi innspill på vegne av en samlet avfalls- og gjenvinningsbransje. Hovedmålet har hele tiden vært å komme med konkrete forslag til å utvikle sirkulærøkonomien.

– Vi pekte tidlig ut et mål om nasjonale krav til kildesortering, som nå kommer om utsortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger og tilsvarende fra næringslivet, sier Nancy Strand.

Gjennomslaget for sorteringskrav kommer kort tid etter tilsvarende målsetning ble skrevet inn i Jeløy-erklæringen da regjeringen ble utvidet med Venstre tidligere i år.

– Materialgjenvinningen i Norge har hatt negativ utvikling de siste årene, og vi ligger fremdeles langt unna målsetningen om 50 pst. materialgjenvinningsgrad som skal være innfridd innen 2020. Dersom vi skal komme i mål må vi sortere mer, fortsetter Strand, som lover bransjen at Avfall Norge skal følge opp vedtakene med å legge press på rask gjennomføring.

I høringen i Stortingets energi- og miljøkomité 15. januar i år rettet Avfall Norge også søkelyset på behovet for nasjonale mål for materialgjenvinning, noe som også blir vedtatt i behandlingen 27. februar. Dette takket være opposisjonen, som samlet ber regjeringen innføre dette i tråd med EUs sirkulærøkonomipakke.

Nasjonal strategi for sirkulærøkonomien

Et annet viktig gjennomslag for Avfall Norge er at Stortinget nå ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomien. Avfall er og vil være en vesentlig inngang til å etablere en mer bærekraftig og ressurseffektiv økonomi i Norge.

– Vårt arbeid med stortingsmeldingen startet omtrent samtidig med at Avfall Norge utga avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi. Dette har ligget til grunn for våre innspill underveis i prosessen, både til stortingsmeldingen, i flere statsbudsjettrunder og i forbindelse med utvalgsarbeidet om Grønn konkurransekraft, sier Nancy Strand. 

Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi kom ut i 2016. Her ble det pekt på forhold bransjen selv må gjøre internt, og hvilken rolle myndighetene skal ha som kravstiller og som tilrettelegger.

– Som kravstiller kan vi nå si at myndighetene leverer, når det kommer krav om utsortering, sier Strand, og fortsetter; 

– Når det nå skal jobbes videre med en strategi for sirkulærøkonomien er det veldig viktig at dette ikke er et arbeid som bare Klima- og miljødepartementet skal jobbe med. Vi kan ikke regulere oss frem til sirkulærøkonomien, og strategien bør derfor være minst like viktig for en Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.

Da Avfall Norge møtte til høring i Stortingets finanskomité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, ble det pekt på tre områder det er et særlig behov for ny politikk med klare prioriteringer, for at vi skal utvikle sirkulærøkonomien:

1. Fornuftige reguleringer, så som krav om sortering av avfall - i tråd med nasjonale mål om materialgjenvinningsgrad og forpliktelser gjennom EØS-avtalen.  
2. Gjennom offentlige anskaffelser stille krav om andel resirkulerte råvarer og produkter, såsom å etterspørre avfallsbasert biologisk drivstoff ved store flåteinnkjøp av kjøretøy.
3. Økonomiske incentiver som stimulerer til etterspørsel av resirkulerte råvarer og produkter.

19 viktige vedtak

Totalt kommer Stortinget til å foreta 19 viktige vedtak som regjeringen bes følge opp (se faktaboks). Det som vedtas når Stortinget behandler saken i plenum er ikke nødvendigvis alltid i samsvar med det som innstilles fra et flertall i energi- og miljøkomiteen.

– Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne har alene flertallet i komiteen, mens sammensetningen når Stortinget behandler saken i plenum er slik at regjeringspartiene oppnår flertall i forslag som får tilslutning fra enten Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller Kristelig folkeparti, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Sølsnæs.

Dette gjør at tolv forslag Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne danner flertall for i komitéinstillingen kommer til å falle når Stortinget behandler saken i plenum. Samtidig vil fem mindretallsforslag i komiteen, fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, bli vedtatt under behandlingen. 

– Ni av vedtakene gjøres enstemmig, deriblant det viktige kravet om utsortering av matavfall og plast, avslutter Sølsnæs.