Sammen med EUs rammedirektiv om avfall, med høye langsiktige mål for materialgjenvinning, er dette en viktig del av EUs arbeid med å fremme overgangen til en sirkulær økonomi.
–Mye plastemballasje brukes bare én gang og utnyttes for dårlig når den kastes. Innen 2030 følger det av krav fra EU at mer enn halvparten av plastemballasjen som vi forbruker i Norge blir brukt om igjen eller blir til nye produkter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Klima- og miljødepartementet arbeider parallelt med nye krav til kommuner og næringsliv om utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, inkludert plastemballasje. Endringene for emballasje gjør at kostnader for økt materialgjenvinning av plastemballasje fordeles fra kommuner og næringsvirksomheter som kaster plastemballasje, til produsenter og importører av emballasje. Dette er i tråd med forurenser betaler- prinsippet.
Status for gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner finner du bla. i Nasjonal avfallsplan 2020-2025.
For at mer plastemballasje kan bli samlet inn og brukt i nye verdikjeder, er det viktig at både næringsliv, kommuner og privatpersoner bidrar. Det er også en forutsetning at kommunene legger til rette for hensiktsmessig innsamling av avfall slik at emballasjen blir sortert og levert riktig.Ellen Hambro, Miljødirektoratet
Oversikt over gjeldende og kommende krav
| Emballasjemateriale | Gjeldende krav | Foreslått krav 2025 | Foreslått krav 2030 |
|---|---|---|---|
Plast eks. EPS |
30% |
||
EPS |
50% |
||
Plast inkl. EPS |
47% |
52% |
|
Tre |
15% |
25% |
30% |
Metall |
60% |
||
Jernholdig metall |
70% |
80% |
|
Aluminium |
50% |
60% |
|
Glass |
60% |
70% |
75% |
Brunt papir |
65% |
80% |
90% |
Kartong |
60% |
60% |
60% |