I 2017 har sirkulær økonomi blitt et kjent begrep nedfelt i blant annet nasjonale strategier og EUs rammeverk. Nå gjenstår den mer utfordrende oppgaven: Hvordan skal vi i praksis gå fra en lineær til en sirkulær verdikjede?
Avfall Norge samlet klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), Erik Osmundsen fra Norsk Gjenvinning, Nancy Strand fra Avfall Norge og Are Tomasgard, LO-sekretær, for å kommentere stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi som kom ut før sommeren.
- Vi hadde et ønske om en melding som skulle være mer konkret, eksempelvis med krav til andel resirkulerte råvarer i ny produksjon, sa Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge.
Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning, mente at signalet meldingen ga næringslivet var viktig.
- Endelig er skapet satt på plass og vi vet hvilken generelle retning det går i. Bransjen er flink til å ordne mye selv, men skal vi sitte rundt samme bord for å finne løsninger, er det nødvendig at vi har felles referansepunkter. Disse må myndighetene stå for, sa Osmundsen.
Slike krav vil på sikt komme gjennom EU, men både Osmundsen og Strand var tydelig på at Norge bør ha egne nasjonale mål og en sirkulær strategi, med påfølgende kontrollmekanismer, og at disse manglet i stortingsmeldingen.
Forskrift om utsortering av mat- og plastavfall
Helgesen påpekte at stortingsmeldingen har bedt Miljødirektoratet en ny forskrift for å utsortere plast- og matavfall.
Globale plaststrømmer fortsetter nemlig å være en utfordring. Råvarestrømmen har både et høyt volum og en kort syklus på forbrukermarkedet. Kun 14 prosent av plast samles inn igjen til materialgjenvinning, og 95 prosent av verdien til plastemballasje forsvinner etter førstegangsbruk. I Norge har blant annet produsentansvaret sørget for at materialgjenvinningsgraden ligger høyere, men også produktdesign må tas i betraktning dersom dette skal øke.
Et utsorteringskrav for matavfall kan hjelpe Norges bioøkonomi, men også gjøre det resterende avfallet tørrere, slik at de blir lettere å ettersortere automatisk. Utsortering av matavfall vil på den måten også gagne materialgjenvinningsgraden til de øvrige materialtypene.
Strand ønsket at slike krav for utsortering også måtte gjelde næringslivet.
- Det må bli slutt på at innbyggere møter et annet system når de er på jobb. Standardiserte avfallsstrømmer vil hjelpe oss med å utvikle teknologien som må til for å behandle og utnytte dem på best mulig måte.
Fremtidens kompetanse
Are Tomasgard fra LO så den samme muligheten i å utvikle teknologi, og for å bruke de erfarne leverandørene til olje- og gassektoren. Omstillingen kan være fremmed for mange, og at det er viktig å ta vare på de ansatte.
- Oljesektoren har sørget for en svært teknologisk dyktig arbeidskraft. Vi bør i stor grad utnytte den kompetansen som allerede finnes i den norske økonomien. Her er det viktig å ta vare på de arbeiderne vi har, sa Tomasgard.
Med seg hadde Strand fakta om bransjen for 2017, og kunne vise til en bransje med behov for mye ulik kompetanse. Omtrent halvparten av annonserte stillinger til bransjen krevde høyere utdanning, mens de øvrige spurte etter en kombinasjon av faglærte og ufaglærte kandidater.
Med seg hadde Strand fakta om bransjen for 2017, og kunne vise til en bransje med behov for mye ulik kompetanse. Omtrent halvparten av annonserte stillinger til bransjen krevde høyere utdanning, mens de øvrige spurte etter en kombinasjon av faglærte og ufaglærte kandidater.
Skatter, avgifter - og avtaler
Det viktigste for alle panelistene var likevel samarbeid.
Helgesen fremmet avtaler som et virkemiddel som ofte blir glemt.
I juni 2017 signerte regjeringen og den norske matbransjen en avtale om å redusere matsvinn i alle ledd i verdikjeden innen 2030.
- Døren vår står åpen, og vi er interessert i å inngå flere samtaler med andre næringer i fremtiden, sa Helgesen.
- Samarbeid er nøkkelen - og der er vi enige, avsluttet Strand.