Hvorfor transporteres avfall ut av Norge?

Avfallstransporten fra Norge til Sverige er og blir en aktuell debatt. Denne artikkelen viser noen fakta om hvorfor Norge transporterer avfall ut av landet i et norsk perspektiv og legger frem noen viktige årsaks-virkningsforhold.
Publisert: 7. mars 2016

57 prosent (2013) av avfallet som Sverige importerer kommer fra Norge. En av årsakene er at Norge har hatt et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden 2009. Den store forskjellen mellom landene, er at Sverige har en overkapasitet på avfallsforbrenning. I Norge derimot er det tilnærmet likevekt mellom mengden restavfall fra husholdninger og kapasitet. Norge har imidlertid ikke nok kapasitet til å ta hånd om både husholdningsavfall og alt næringsavfall som i dag går til energiutnyttelse. 


Alt husholdningsavfall kan behandles i Norge 
Norge har likevel kapasitet til å behandle sitt eget husholdningsavfall. Alle regioner unntatt Nord-Norge har nok kapasitet til å forbrenne alt som oppstår av restavfall fra husholdninger. Vi bør imidlertid etter hvert kunne ta mer næringsavfall og være selvforsynt på avfallsbehandling.

  
Kan Norge bli selvforsynt på avfallsbehandling? 
Det er gode grunner for å være «selvforsynt» med behandlingskapasitet. Det gir lokal verdiskapning og miljøgevinst i form av fornybar fjernvarme og bedret luftkvalitet i byene. Det gir også en sikkerhet i forhold til om de landene man sender avfallet til en dag ikke lenger kan eller ønsker å ta imot avfallet, eksempelvis ved smitteutbrudd. Sist, men ikke minst, gir det betydelig mindre transport på veinettet. Enkle beregninger tilsier at 40.000 vogntog i året går over grensen til Sverige. Nøkkelen ligger uansett i mer fokus på avfallsredusering og materialgjenvinning.

 
Krav, insentiver og mål til materialgjenvinning 
Dagens materialgjenvinningsgrad i Norge er ikke bra nok. Statistikk fra SSB viser at vi i Norge hadde en materialgjenvinningsandel på 37 prosent i 2014, som tilsvarer det vi hadde tilbake i 2004.

Utviklingen har gått nedover de siste årene, mens den i resten av Europa er på vei oppover. Norge er nå i midtsjiktet når det gjelder materialgjenvinning i Europa.  EU-kommisjonen la nylig frem en pakke for sirkulær økonomi der de foreslår krav om minst 65 prosent materialgjenvinning av alt husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet innen 2030. For å nå et slikt mål kreves det ny politikk og rammeverk samt lokale beslutninger og investeringer i ny teknologi, og flere hensyn må tas.
 
En faktor er de lave markedsprisene som gjør det billigere for bedrifter og kommuner å sende ut avfall til andre land. En bedrift som i tillegg må regne hjem ekstra kostnader for kildesortering, oppstilling og henting, motiveres i dag lite av markedet og politikken til å kildesortere sitt avfall. 
 
En annen faktor er at norske myndigheter gjennom mål og virkemidler ikke har vært tydelige på om det er bedre med materialgjenvinning enn med energiutnyttelse. Det er ikke gitt egne mål for materialgjenvinning for annet enn emballasjeavfall, som for det meste for lengst er oppfylt. Avfall Norge har etterlyst at Norge får tydeligere mål i avfallspolitikken slik at vi er forberedt når EUs satsning på sirkulær økonomien skal implementeres. Stortinget skal nå følge opp dette i en egen stortingsmelding om avfall og den sirkulære økonomien. 

 
Redusert forbruk og økt materialgjenvinning 
Vi vet ikke hvilke avfallsmengder vi får i fremtiden. Tradisjonelt har avfallsmengdene per innbygger økt i takt med økt velstand (BNP), men vi har sett tendenser til en stagnering de siste årene. Tall fra storbyene viser lavere avfallsmengder per innbygger siden 2005. Utviklingen i befolkningsmengden er også en faktor når en skal forsøke å beregne hvor stort behovet er for avfallsbehandling i fremtiden. Beregninger Avfall Norge har fått gjort sammen med våre medlemmer viser at effekten av økt materialgjenvinning kan bli oppveiet av økte avfallsmengder totalt, slik at behovet for energiutnyttelse av restavfall kan være noenlunde lik fram mot 2030. Dette er imidlertid høyst usikre beregninger og effekten av tiltak for avfallsforebygging er ikke hensyntatt her.  

 
Veikart for Sirkulærøkonomi 
Den sirkulære økonomien innebærer en rekke muligheter for verdiskapning, innovasjon arbeidsplasser og det grønne skiftet. 
 
Etter oppdrag fra Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, jobber Avfall Norge, i samarbeid med Norsk Gjenvinning og Vesar, med et Veikart som skal legges frem under AK2016 i Tromsø juni. Kartet vil vise noen sentrale problemstillinger og mål for hvordan bransjen kan sikre en sirkulær fremtid.
 
-    Veikartet er et viktig bidrag for å sette en klar retning for bransjen, både for politiske føringer men også for hva bransjen selv kan gjøre for å imøtekomme internasjonale mål og være sentral i den sirkulære økonomien og det grønne skiftet, sier adm.dir Avfall Norge, Nancy A. Strand.