Mange vet ikke at det i dag finnes svært få søppeldynger (deponi) i Norge og at avfallet begir seg på helt nye eventyr enn det gjorde for ti år siden. Over de siste 30 årene har avfall gått fra å være et rent forurensingstema til å representere viktige råvarer, miljøvennlige energi- og varmekilder. I dag er det faktisk slik at 80 % av alt avfall gjenvinnes. Avfall er morgendagens råvarer og verdier på avveie.
Den største utfordringen bransjen har i julen er å håndtere mengden med avfall som kommer inn og sikre at forbrukerne vet hva og hvordan man resirkulerer riktig.
Her er derfor noen eksempler på det vanligste som kastes i julen og litt om hva som faktisk skjer med det:
Julegavepapp- og papir
Du får nok en del fine pappesker å håndtere etter julekvelden. Dette sendes til papirfabrikk som gjenvinner materialet 100% og bruker det til produksjon til nytt papir og bølgepapp. Visste du blant annet at fibrene kan gjenvinnes 5 til 8 ganger og at ett tonn papir kan spare ca. 18 trær?
Les mer om håndtering av selve julegavepapiret på Loop.no. Hvor dette går variere nemlig fra kommune til kommune.
Sildeglassene du ikke velger å gjenbruke
Sildeglass og alt annet glass sendes til sortering og deretter videre til materialgjenvinning og brukes blant annet i isolasjon (Glava) (100%) og Glasopor som brukes til bygging av veier.
Les mer her
Oppbrente telys
Telysholdere (aluminium) skal du løsne vekeholderen (stål) på før du kaster det i glass og metallbeholderen. Begge deler sendes til smelteverk og stålverk som gjenvinner materialet (100%) til for eksempel flydeler, spiker og armeringsjern.
Les mer her
Ribberestene og mandarineffekten
Ribberestene som du ikke klarer å spise for femte gangen, legges i matavfallet hvor det utnyttes til produksjon av bio-gass og gjødsel (material- og energigjenvinning) eller komposteres. Matavfall kan eventuelt forbrennes der hvor det ikke er utsortering av matavfall. I tillegg oppfordres alle til å samle ribbefettet i brukte kartonger og kaste det i restavfallet. Da slipper man å oppleve tette rør og man bidrar til å gjøre om ribbefettet til energi og varme.
Vi er glad i julens klementiner og mandariner. Dette har ført til at noen forbrenningsanlegg snakker om mandarineffekten de har i januar; at store mengder frukt i restavfallet fører til en dårligere brennverdi. Så spis opp det du kan av frukt og grønt, det er både godt for deg og for bransjen. Klementin og mandarinskallet, som ikke er like godt å spise, skal i matavfallet, som noen steder blir til varme, andre steder til biogass.
Visste du at en oslobuss kan gå en kvart kilometer på bare en matavfallspose?
Juletreet som ikke lenger skinner
Juletreet ditt kan i noen kommuner bli hentet, sjekk hva du gjør på sortere.no. Juletreet benyttes til biobrensel (100% energigjenvinning). Om du velger å ta med juletreet og levere det som hageavfall vil det materalgjenvinnes.
Bobleplasten til julekulene
Plasten sendes til kverning, vasking og regranulering for å muliggjøre materialgjenvinning. I 2014 ble 25,6%, eller 23 688 tonn, materialgjenvunnet og 73,3%, eller 60 564 tonn, energiutnyttet. Nye plastprodukter kan for eksempel være fleecegensere, bæreposer, leketøy, beholdere m.m.
Les mer her
Nyttårsrakettene
Hva gjøres med fyrverkeri som er til overs, eller skadet etter festen? Fyrverkerirester må ikke i restavfallet men leveres som farlig avfall. Har du fyrverkeri som ikke er brukt, kan du levere det tilbake til forhandler.
Resten av juleavfallet
Restavfall er det som blir igjen etter at du har sortert ut de avfallstypene som kan kildesorteres i din kommune. En vanlig misforståelse er å forveksle matavfall og restavfall. En fin huskeregel er at restavfall er det som (stort sett) ikke kan gjenbrukes. Det er viktig å huske at farlig avfall, batterier og EE-avfall aldri skal sorteres som restavfall og at gjenstander som er for store til å kaste i restavfallet hjemme kastes i restavfallet på en gjenvinningsstasjon. I følge Franzefoss brukes restavfallet til materialgjenvinning (10%), energigjenvinning (75%) eller deponi (15%).
God resirkuleringsjul!
Kilder: Avfall Norge, Franzefoss, grønnejenter.no, sortere.no, miljøstatus.no, hrs.no, miljødirektoratet, framtiden.no, Loop