Her er årets finalister

Avfall Norges Innovasjonspris og Gründerpris skal belønne innsats som bidrar til en sirkulær økonomi, med utgangspunkt i avfall og gjenvinning.

I år mottok vi totalt 14 nominasjoner til Innovasjonsprisen og Gründerprisen. Det var mange gode kandidater i begge kategorier, derfor hadde årets jury, som er nevnt nederst i artikkelen, grundige gjennomganger knyttet til kriteriene for å velge ut topp tre. Vinneren av de to prisene annonseres under festmiddagen på Avfall Norges årskonferanse 19 juni.

Finalister Innovasjonsprisen: Norsk Gjenvinning med NWG, Grønt Skifte og Waste IQ
Finalister Gründerprisen: Bioretur, Norwegian Plastic Recycling og Medarbeiderne

Tusen takk til alle som nominerte eller leverte inn nominasjon! Vi ønsker alle finalistene lykke til og gleder oss til prisutdelingen 19. juni!

Kandidater Innovasjonsprisen

Norsk Gjenvinning med NWG
Norsk Gjenvinning (NG) med NWG bidrar til at gipsavfall blir en evig gjenvinnbar ressurs.

NG så et tydelig behov i markedet for en bedre utnyttelse av gipsavfall, men også et behov hos gipsplateprodusenter til å få tilgang på gjenvunnet råvare. De inngikk derfor et samarbeid med den Kanadiske teknologi- leverandøren, New West Gypsum Recycling (NWGR), som er markedsledende innen gjenvinning av gipsavfall og har utviklet en teknologisk prosess som muliggjør materialgjenvinning av gipsavfall fra nybygg, rehab, riveprosjekter og produksjonsspill.

Sammen har NWGR og NG gjennomført en prosess for å videreutvikle teknologien og sikre at den teknologiske løsningen er tilpasset og optimalisert for norske forhold. NWGR har levert teknologien og NG har sikret infrastruktur, kompetanse og tilgang på avfallsstrømmer og kunder til de resirkulerte råvarene. På initiativ fra NG etablerte NWGR og NG et joint venture selskap, New West Gipsgjenvinning AS (NWG), i Holmestrand i 2017. Etableringen av gipsgjenvinningsfabrikken er et viktig ledd i å sikre at gipsen ikke lenger deponeres, men forblir i kretsløpet. Dette er et viktig fremskritt og en konkret løsning for sirkulærøkonomien og for å flytte en avfallsfraksjon to nivåer opp i avfallspyramiden og at vi nå kan levere en ettertraktet råvare til norske gipsplateprodusenter.

I dag er NWG det eneste selskapet i Norge som gjenvinner gipsavfall, og har siden selskapet ble operativt i august 2018, sikret avtaler som tilsvarer at selskapet tar imot nær halvparten av alt gipsavfall som produseres i Norge per år. Totalvolumet i Norge estimeres til 80-100.000 tonn gipsavfall per år. Målet på sikt er å kunne ta imot det totale volumet med gipsavfall i Norge.

Gipsgjenvinningsanlegget til NWG er et ledende eksempel på hvordan sirkulærøkonomien fungerer i praksis, og hvordan en evig gjenvinnbar ressurs som i stor grad har havnet på norske deponier, nå har blitt løftet to hakk opp i avfallspyramiden, og kan materialgjenvinnes. Samtidig har løsningen åpnet for at aktørene i verdikjeden ser nytten av å jobbe tettere sammen, og hvor i verdikjeden det må stilles krav for å lykkes med sirkulære løsninger.

Juryens vurdering:
Norsk gjenvinning har med NWGR og NWG AS etablert en ny forretningside og en løsning på et nisjeområde som gjør at avfall går fra noe man henter og håndterer til å bli en viktig ledd i den sirkulære økonomien. De har tatt i bruk en etablert teknologi og kombinert det med sin erfaring og kompetanse med et sterkt fokus på samarbeid i verdikjeden som bidrar til en sirkulær økonomi og en beste praksis i råvareutnyttelse og avfallsreduksjon.

Grønt skifte AS
Grønt Skifte har visjonen «Med naturen som læremester» og er et selskap eid av Greve Biogass, Lindum, Veksthusgruppen og BBBLS. De utvikler banebrytende teknologi basert på CO2 fra biogass og biogjødsel fra Den Magiske Fabrikken, samt nye metoder for dyrking. Gjennom kostnadseffektiv og miljøriktig fangst av CO2 bidrar Grønt Skifte til en naturlig del av fremtidens bærekraftige, lokale matproduksjon.

Ambisjonen til Grønt Skifte er å øke produktivitet og lønnsomhet i landbruket, og samtidig bidra til å løse verdens klima- og miljøproblemer. De konkrete løsningene er utviklet i tilknytning til ordinær drift og innhenting av matavfall fra en femtedel av Norges befolkning.

Grønt Skifte har etablert et 1.500 m2 stort pilotveksthus i tilknytning til Den Magiske Fabrikken. Gjennom utnyttelse av det siste sluttproduktet fra biogassanlegget, og en ny teknologi for dyrking med blant annet biogjødselen fra anlegget – så er dette et unikt konsept for dyrking av tomater og andre grønnsaker. Veksthuset er basert på samme grunnteknologi som pilotvekshuset på Lindum. Ca. 1000m2 av veksthuset disponeres av Grønt Skifte til utvikling av ny teknologi og produksjon av grønnsaker. Grønt Skifte skal også produsere og raffinere gjødselprodukter basert på biogjødselen som produseres i Den Magiske Fabrikken.

Det startet allerede i 2016. Det første som kom på plass var Digeponics. I 2017 utviklet Grønt Skifte biogjødsel på kanner for salg i butikk. Biogjødselen ble solgt i et utvalg hagesentre. I tillegg delte Vesar, Rfd, RiG og Asker ut biogjødsel til sine kunder som takk for god kildesortering. I 2018 ble veksthuset satt i drift med produksjon av testtomater, og de første tomatene ble solgt i et lite utvalg butikker i Vestfold.

Med erfaring fra 20 % av Norges befolkning legger Grønt Skifte grunnlaget for en sirkulær økonomi som fungerer i praksis. De kan eksempelvis vise til 98 % utslippsreduksjon for dyrking av tomater, samtidig som produktets kvalitet og lønnsomhet går betydelig opp. Landbruket står i dag for 24 % av verdens klimagassutslipp. Grønt Skifte er et nært samarbeid mellom progressive bønder, avfallsindustri og forskere som tar ansvar, som også gjør det mulig å handle i møte med klima- og miljøproblemene. Grønt Skifte har teknologi for å produsere karbon-negativ mat og energi.

Grønt Skifte har sitt fokus på grønn innovasjon, for å ta vare på ressursene i et kretsløp og er opptatt av å gjenbruke og verdiøke de ressursene man har tilgjengelig.

Juryens vurdering
Den Magiske fabrikken vant Innovasjonsprisen i 2016. Grønt skifte bidrar til å slutte sirkelen til Den Magiske fabrikken og tar derfor fokuset på mat til avfall til mat et sted videre i den sirkulære økonomien. I samarbeid med bønder og lokal industri får de full utnyttelse av avfallet gjennom CO2- fangst, dyrking og teknologi og videre til salg av produktet, og er dermed et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis.

Waste IQ
WasteIQ er teknologien som ble videreutviklet fra BossID for adresserer kjente utfordringer i avfallsbransjen med digitalisering, standardisering og samarbeid. Løsningen bidrar til sporbarhet, dokumentasjon og samhandling, noe som er helt avgjørende for å lykkes med sirkulære verdikjeder.

April 2019 ble Waste IQ offisielt et kommersielt, skybasert produkt som nå er i daglig produksjon mot bossnettet i Bergen, og samler i tillegg data fra flere leverandører av nedgravde containerløsninger. De fokuserer på datakvalitet, åpenhet og samarbeid i bransjen og mange aktører har nå anerkjent behovet for åpne APIer og felles innovasjonsprosjekter.

Et av deres unike budskap er at de ikke eier dataene som flyter gjennom infrastrukturen. Dette er kundenes data, som de kan bruke som de vil. Arbeidshypotesen er at hvis de klarer å få norske avfallsaktører til å samhandle om teknologiutvikling, vil de klare å skape modeller som lar seg eksportere til andre land. Jo flere som blir en del av økosystemet, jo større ressurser kan de sette inn på å løse fellesutfordringer, og jo høyere blir innovasjonstakten. Utfordringen er ikke teknologisk, men kulturell. Gjennom flere nettverkssamlinger og gode dialoger opplever de nå at de har skapt en ny form samarbeidsvilje i bransjen. De er i konkret dialog om pilotprosjekter med de fleste storbyene i Norge.

Etter at de gikk i produksjon i Bergen har de bevist at plattformen forenkler og strømlinjeformer arbeidet med data i BIR. De har intensjonsavtaler med flere aktører, og jobber nå med å konkretisere prosjekter med kommuner og interkommunale foretak i Norge. Løsningen er presentert for en lang rekke aktører i Finland og Sverige. På leverandørsiden pågår det integrasjonsprosjekter med teknologileverandører fra både Norge, Sverige, Nederland, Tyskland og Belgia.

Juryens vurdering:
Waste IQ var også med i finalen i fjor. De er i finalen i år igjen fordi de fortsetter å bidra til og er en pådriver for at bransjen har økt satsingen på digitalisering og standardisering. Løsningen og prosessen som Waste IQ har utviklet er veldig bra og bidrar i stor grad i en sirkulær fremtid.

Finalister Grunderprisen

Bioretur
Bioretur AS leverer tekniske installasjoner og tjenester til fiskeoppdrett. Teknologien består av slambehandlingsanlegg for rensing, avvanning, tørking og utnyttelse av fiskeslam. Bioreturs produkt er behandling og videreforedling av fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg. Produktet deres blir solgt til oppdretter som et todelt produkt der den ene halvparten er et fysisk og den andre halvparten består av en tjeneste.

Det fysiske produktet er tekniske anlegg som selges og plasseres på oppdrettsanlegget.. Anlegget består av rense-, avvannings- og tørketeknologi som tar fiskeslam fra 1%-90% tørrstoff. Tjenesten består av å drifte anleggene fjernstyrt, samle inn data om fiskeslam som næring, tungmetaller etc, service på anleggene, frakt av det tørre fiskeslammet samt videreforedling til nyttige produkter som gjødsel, jord og biogass-substrat.

2018 var et gjennombruddsår for Bioretur. Sommeren 2018 leverte de sitt første komplette slambehandlingsanlegg til en stor smoltprodusent på Stord. Anlegget driftes automatisk fra Bergen, og slam brukes fortløpende til å utvikle nye gjødselprodukter og har blitt brukt i forskningsprosjekter bl.a i regi av NIBIO.

Hvert år blir 12 000 tonn fosfor tilført fiskeoppdrettsanlegg i vann gjennom fiskefôr. Av dette går hele 9 000 tonn til spille, enten gjennom fôrsvinn eller ved at næringsstoffet ikke tas opp av fisken, og dermed forsvinner ut med fiskens avføring.

Det er fremdeles langt igjen til det er fosforoverskudd i norsk havbruksnæring, men Bioretur har vært med på å sette dette på agendaen både i form av debatten rundt fiskeslam og i kraft av sine løsninger. Når oppdrettsnæringen skal mangedobles de neste tiårene er dette svært viktig. Bioretur har konsentrert seg om det norske markedet men ser absolutt et stort potensial for internasjonal overføringsverdi. De har fått forespørsler fra både kommersielle aktører og myndigheter i utlandet. Flere av disse sier at de ser til Norge når de vurderer nye løsninger, miljøkrav og ressursutnyttelse knyttet til havbruksnæring.

Juryens vurdering
Bioretur bidrar bidratt til at fiskeslam har løftet seg fra å være noe man dumpet i sjøen, eller i beste fall hentet og forbrente, til å bli en ressurs og et viktig ledd i den sirkulære økonomien. De viser gode referanser fra potensielle kunder samt at dette har et potensial for internasjonal overføringsverdi. I tillegg bruker de en eksisterende teknologi fra olje og gass og får dette over i havbruk. De er et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis.

Norwegian plastic recycling
Hovedformålet til Norwegian Plastic Recycling AS (NOPREC) er å resirkulere hardplast. Hver kilo plast NOPREC resirkulerer er èn kilo avfall mindre på deponi. Produksjonsstart var mai 2017 hvor granuleringsmaskinen var på plass. De startet prøveproduksjon av plastgranulat fra blant annet kasserte oppdrettsmerder, forrør og tauverk.

NOPREC arbeider med avfallstyper som ikke har noe annet etablert kretsløp nasjonalt. Ved å være den eneste aktøren i det norske markedet for disse avfallstypene, blir utviklingen, rutinene og måten de mottar avfall for videre bearbeiding et utgangspunkt for hvordan systemene med utsortering av avfall vil utvikle seg videre.

NOPREC arbeider tett med Containerservice Ottersøy AS, som leverer bearbeidet plastavfall til NOPREC for selve resirkuleringsprosessen. Samarbeid og serviceløsninger for avfallsinnhenting fra et nettverk av aktører i oppdrettsnæringen, men også av avfallsanlegg, tilhører Containerservice med sterke føringer på sorterings- og kvalitetsbehov fra NOPREC.

NOPREC jobber i «vakuumet» med opprettelsen av et norsk marked for resirkulert plast. Mye av produksjonen har til nå vært levert sørover i Europa , men i 2019 kom endelig den første lanseringen av et forbrukerprodukt produsert i Norge av deres resirkulerte granulat.

NCP var en av de første kundene til NOPREC som fikk granulatprøver da produksjonen startet i 2017. Designsamarbeidet til Snøhetta og NCP har resultert i en skolestol som er nominert til både nasjonal og internasjonal designpris,og både design og produksjon er tilpasset bruk av resirkulert materiale. Stolen er laget av resirkulert tauverk fra kysten av Trøndelag og Nordland, og produsert i Hemnes. NOPREC leverer i dag resirkulert plastråstoff fra marin næring til nyproduksjon av plastprodukter innenlands og utenlands.

I 2019 planlegger NOPREC utvidelse av anlegget, for å utvikle behandlingsprosessen for tau og sette opp en egen granuleringslinje for den fraksjonen. De håper det vil bidra til høyere resirkuleringsgrad for taufraksjoner og et granulat med jevnere kvalitet og mer forutsigbart produksjonsvolum i tillegg til over dobbel produksjonskapasitet.

Juryens vurdering:
NOPREC utmerker seg som aktør innenfor resirkulering av avfallsfraksjoner som hardplast gjennom produksjon av plastgranulater fra marin næring. Deres arbeid er med å styrke arbeidet med å skape et marked for plast som resirkulert råvare og etablere nye verdikjeder for en sirkulær økonomi.

Medarbeiderne
Medarbeiderne er et lite selskap som bare ansetter folk med rusbakgrunn og mener de ansatte ikke er problemer som skal løses, de er problemløsere. De mener at folk som er ferdige med rus og klare for jobb ikke skal være i tiltak, avklaring, utprøving eller praksis, men i ordinær jobb. Medarbeiderne henter glass- og metallemballasje hos over 2000 private husstander og 20 bedrifter og driver i tillegg et lite flyttebyrå. De tar sikte på å bli verdens første bedrift som går i balanse med bare tidligere rusavhengige som verdiskapere.

Medarbeiderne har 23 ansatte og økte i fra 1000 abonnenter i 2018 til 2550 abonnenter i 2019.

Økonomien i medarbeiderne er sirkulær på to måter. Det viktigste er at det er en selvbærende arbeidsplass som ikke belaster skattebetalerne, fordi arbeidet som genereres er verdiskapende. I 2018 betalte vi over 2,1 millioner kroner tilbake til fellesskapet i merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og personskatt. De sparte ressursene på rusbehandling, kriminalitetsforebygging og oppklaring, arbeidsavklaringspenger og trygd kommer i tillegg.

I motsetning til mange gode sosiale tiltak resirkulerer Medarbeiderne pengene som har blitt investert i virksomheten vår for å skape nye arbeidsplasser. Vi er ikke avhengig av tilskudd eller offentlige midler.

Videre er de opptatt av at kundene våre skal få kildesortert flest mulig avfallsfraksjoner lettest mulig. Panten de tar inn går inn i systemet til Infinitum, glass- og metallemballasje gjenvinnes via anlegget i Fredrikstad, tekstiler leveres til Fretex, og Franzefoss sørger for at lyspærer, lysrør og elektrisk avfall blir gjenvunnet riktig. Batterier hentes av Revac på vegne av Norsirk. Nespressokapsler går til gjenvinning via Norsk Gjenvinning og Nespresso.

Ressursene havner der de skal slik at de kan brukes igjen og ha lengst mulig liv. Materialet fra en brukt brusboks levert til Medarbeiderne er i butikken som ny boks bare 70 dager etter at den er levert.

Videre vil de satse stort på å sørge for at både små og store bedriftskunder, borettslag og sameier kan få kildesortert avfallet sitt riktig og de har en ambisjon om å sette verdensrekord i riktig kildesortering i et bestemt område i løpet av 2020.

De har innledet samarbeid med Pådriv om å få til dette i Hovinbyen og skal ha møter med både kommunen, Norsirk, OBOS og andre aktører om dette prosjektet før de legger frem mer konkrete planer.

Juryens vurdering:
Dette er et eksempel til etterfølgelse på sosialt entreprenørskap med fokus på direkte verdiskapning. De har store ambisjoner om å løse et problem og forenkle kildesortering for husholdningen og er engasjert i samarbeidsprosjekter for å forbedre dette ytterligere. Det er sirkulærøkonomi både ved bruk av menneskelige ressurser og for å sikre best mulig materialgjenvinning av ulike avfallsfraksjoner.