Avfallets rolle i en sirkulær økonomi
- Vi når ikke en gang gjeldende forpliktelsene om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020 med de ambisjonene som er lagt på bordet i dag, sier Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge.
Det var Klima- og miljøminister Vidar Helgesen som presenterte stortingsmeldingen 21. juni. Han åpnet med at vi trenger å endre tenkningen vår rundt avfall, som ressurser og utgangspunkt for ny verdiskapning. Bestillingen fra Stortinget var å komme med en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Samtidig innrømmet Helgesen behovet for en bredere gjennomgang av politikken rundt sirkulær økonomi.
- Med tanke på hvor lang tid regjeringen har jobbet med denne meldingen, og det faktum at den legges frem den siste dagen Stortinget er samlet i denne perioden, så hadde jeg virkelig forventet at det skulle legges frem konkrete virkemidler for en bærekraftig og sirkulær økonomi. Den forventningen innfris ikke, fortsetter Strand.
Inneholder mye - plass til mer
Norge skal bli et mer ressurseffektivt land, og det å oppnå en sirkulær økonomi er lønnsomt, grønt og nødvendig. Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge har tidligere vist at vi er klare for nye, ambisiøse krav. Industrien og næringslivet forøvrig viser også lignende engasjement.
- Meldingen bærer preg av at vi venter på hva som skal bli resultatet av forhandlingene i EU om pakken for sirkulær økonomi, sier Strand, viser til planene til blant annet Finland og Danmark om å være de første hel-sirkulære landene i verden. Her kunne vi trygt ha gått i tet og vært mer konkrete.
Dette foreslo bransjen selv kunne være myndighetenes rolle
Avfall Norges Veikart for sirkulær økonomi i 2016 legger frem en konkret ønskeliste på vegne av avfalls- og gjenvinningsbransjen. Blant annet foreslo Veikartet at:
- Myndighetene må vurdere innføring av produsentansvar eller andre typer virkemidler på flere typer produkter og materialer enn i dag for å ansvarliggjøre produsentene i forhold til økodesign, materialforbruk og økt materialgjenvinning.
- Vi anbefaler også at norske myndigheter innfører krav om minimumsandel resirkulerte råvarer, på linje med omsetningspåbudet for biodrivstoff, eksempelvis for bygningsmaterialer, gjødsel, jordblandinger og dyrkingsmedier.
- Det må etableres sterkere virkemidler for avfallsforebygging og økt materialgjenvinning av husholdningsavfall. I tillegg bør det innføres krav til børsnoterte selskap om rapportering av avfallshåndtering, for å sikre sporbarhet og kontroll av råvarestrømmer, samt å styrke ressurseffektiviteten.
- I regelverket for offentlige anskaffelser må det stilles krav om prioritering av bruk av resirkulerte råvarer og ressurseffektive løsninger, gjennom både direkte krav og vekting av anbudskriterier.
- Sentrale myndigheter bør følge opp anbefalingene til grønn skattekommisjon om grønne avgifter på blant annet nitrogen i gjødsel og uttak av torv, og utvide dette til andre produktområder.
Les hele meldingen her
Meld. St. 45 (2016–2017)
Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi
Materialgjenvinning bare en del av puslespillet
Selv om meldingen er ambisiøs i å ta opp kampen mot marin forsøpling, nås ikke de samme ambisjonene for materialgjenvinning.
Det er likevel riktig når Stortingsmeldingen fremhever at materialgjenvinning ikke er et mål i seg selv, uten at det går hånd i hånd med positive miljøeffekter totalt, og samtidig hindrer spredning av miljøgifter. Da må resirkulerte ressurser føres tilbake inn i produksjon - noe som forutsetter forutsigbare avfallsstrømmer og kvaliteter.
- Her etterlyser vi at myndighetene stiller strengere krav til utsortering, som igjen vil føre til mere bruk av resirkulerte råvarer i ny produksjon, sier Nancy Strand.
Marin forsøpling og matsvinn
Meldingen vier mye plass til blant annet bekjemping av matsvinn og marin forsøpling. Gode tiltak, sammen med nasjonal koordinering, skal gi bedre oversikt og kunnskap om problemet.
Blant forslagene er en utredning av produsentansvarsordning for henholdsvis fiskeri- og oppdrettsnæringen. Stortingsmeldingen foreslår også å tette de andre åpenbare kildene til plastforurensning i havet. I Norge er de viktigste kildene identifisert som veidekk, bygg- og anleggsrelatert avfall, kunstgressbaner og plastbæreposer.
I tillegg til dette skal Norge også ha en ambisjon om å lede arbeidet internasjonalt.
- Meldingen går i dybden både på å kartlegge kilder til marin forsøpling, forebygge utslipp, lede arbeidet internasjonalt og heve kunnskapsnivået. Det synes vi er svært positivt, avslutter Strand.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Få siste nytt fra Sirk Norge om det som beveger seg i bransjen
