Gi oss naturen tilbake

EUs Grønne giv har hittil dreid seg om nye mål for kutt i klimagassutslipp, aksjonsplan for sirkulærøkonomi og et bærekraftig landbruk.

Nå vil Europakommisjonen styrke naturens økosystem og gjenopprette Europas biologiske mangfold. Strategien «Gi oss naturen tilbake» beskriver først utfordringene samfunnet står overfor, før den trekker opp en lang liste tiltak.

Rovdrift på naturen

Naturens balanse er i krise, slår Kommisjonen fast. Måten vi dyrker jorden, forvalter havet, produserer energi og industri, har gitt oss velferd og velstand, men har gått på bekostning av naturen vi lever i. Samfunnet har drevet rovdrift på naturen med store skadelige utslipp til luft, vann og natur. Resultatet er naturkatastrofer og sykdommer.

Nå vil Europakommisjonen stoppe ødeleggelse av naturen og appellerer til medlemslandene om å legge om måten vi høster naturen på. Innen 2030 vil EU snu utviklingen ved å stanse nedbrytingen av naturen og gjenopprette økosystemet og det biologiske mangfoldet.

Europakommisjonen slår fast at koronakrisen er det siste eksemplet på at det er en nær sammenheng mellom måten vi lever på, utnytter jordas ressurser og utbrudd av livstruende pandemier. Folk fortjener ren mat, vann og luft, men det krever at vi endre produksjonsmetoder og bruk av naturressurser.

Varsler radikal omlegging

Hittil har sterke økonomiske interesser fra landbruk og industri ofte dominert EUs politikkutvikling. Tidligere EU-regelverk og nasjonal lovgivning har sementert tradisjonelle produksjonsmetoder og sperret veien for nye og bærekraftige produkter.

Før dreide EUs fokus om holdningsskapende tiltak, finansiering av forskning og innovasjon og partnerskap mellom myndigheter og næringsliv. Resultatet har ikke levert. Derfor varsler Kommisjonen en radikal omlegging av politikken og juridiske virkemidler.

Covid 19-pandemien har gitt grobunn for et nytt politisk landskap, med bredere aksept for å legge om måten vi forholder oss til naturressursene. Produksjonsmetoder og teknologiske løsninger finnes, men er ikke lønnsomme så lenge myndighetene ikke tør å innføre klare forutsigbare regulatoriske grenser.

Kommisjonens målsetning er å få EU-landene med på en felles aksjonsplan, en dugnad som vi liker å kalle det, som skal sette juridisk bindende krav til å gjenopprette naturens og havets balanse.

Sentralt står EUs natur- og havforvaltningssamarbeid Natura 2000. Samarbeidet baseres på EUs direktiv for naturforvaltning, Habitats-direktivet og fuglearter-direktivet. I 1994 anså Regjeringen at norsk lovgivning lå over EUs og at det ikke var behov for å delta i EUs felles tiltak for å verne om naturen. Under forhandlingene om EØS-avtalen fikk Norge innvilget et unntak fra deltakelse i Nortura 2000 og de tilhørende direktiver.

Vil gjennomgå flere EU-initiativ

Strategien «Gi oss naturen tilbake» peker også på behovet for å gjennomgå andre EU-initiativ som kan ha negativ innvirkning på økosystemet. Stortingets nyhetsbrev henviser til Kommisjonen evaluering biomasse strategien (Biomass Assessment Study) som blant annet ser på bruk av biomasse fra skog til energiproduksjon.

Resultatet vil bli lagt fram i slutten av 2020. I tillegg skal fornybardirektivet, EUs kvotesystem og LULUCF-forordningen om utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren evalueres i 2021 og om nødvendig revideres.

Strategien inneholder 39 konkrete tiltak. For hvert tiltak skal det foretas konsekvensanalyser – om effekten på naturen, klimaet, men også økonomien og arbeidsplasser. På basis av analysene, eksisterende forskningsresultater og innspill fra berørte parter, vil Kommisjonen legge frem konkrete lovtekster for EUs ministerråd og Europaparlamentet.

Dette arbeidet er ventet å ta to til tre år og vil bli presentert suksessivt. I denne utredningsfasen er norske myndigheter invitert til å delta. Avfall Norge vil komme med innspill på relevante områder for avfallsbransjen.

Noen av tiltakene i strategien:

• En egen aksjonsplan for organisk landbruk skal legges frem i løpet av året.
• Tretti prosent av EUs land- og havområder skal beskyttes. I dag er henholdsvis 26 og 11 prosent beskyttet.
• Minst 10 prosent av EUs land- og havområder skal strengt bevares. I dag er henholdsvis 3 og 1 prosent strengt bevart.
• Bruk av plantevernmidler skal reduseres med 50 prosent.
• All urskog og gammelskog skal strengt bevares.
• Minst tre milliarder trær skal plantes i tillegg til ordinær treplanting.
• Minst ti prosent av landbruksarealet i EU skal tilbakeføres til områder med stor diversitet.

--> LES HELE STRATEGIEN HER