Formålet med analysen er å vise ulike tiltak som kan bidra til å nå EU-målene. En rekke aktører har gitt innspill underveis i arbeidet. Miljødirektoratet har anslått tiltakskostnader, men analysen inkluderer ikke alle samfunnsøkonomiske kostnader eller nytteeffekter. Miljødirektoratet opplyser at dette er noe de vil komme tilbake til i senere utredninger av virkemidler.
22 tiltak i 5 kategorier
Miljødirektoratet har analysert 22 tiltak innen følgende 5 kategorier:
- avfallsforebygging og forberedelse til ombruk
- forbedret utsortering av avfall fra husholdninger
- økt kildesortering av avfall fra fritidsboliger
- forbedret materialgjenvinning fra innsamlet restavfall og grovavfall fra husholdninger
- forbedret utsortering av husholdningslignende avfall fra næringslivet
Anbefalinger om virkemidler
Miljødirektoratet har også vurdert aktuelle virkemidler og identifisert
følgende som mest aktuelle for nærmere vurdering:
Ombruk:
- å utrede plikter i avfallsforskriften om å tilrettelegge for mottak og utsortering av ombruksartikler på gjenvinningsstasjonene og om å etablere henteordninger for ombrukbare artikler i kommunene.
- gjennomgå veilederen om beregning av kommunale avfallsgebyr for å avklare om kostnader knyttet til ombruk av husholdningsavfall også skal dekkes gjennom avfallsgebyret
- Vurdere hvordan offentlige innkjøp med miljøkrav og kriterier brukes som virkemiddel for økt ombruk av møbler og inventar i offentlig sektor.
Økt utsorteringsgrad:
- plikter om gebyrdifferensiering
- krav om utsortering av flere avfallstyper, inkludert for fritidsboliger og næringslivet. Økt bruk av henteordninger for tekstilavfall, hageavfall, glass og metall er også nevnt.
- målkrav om utsorterings- eller materialgjenvinningsgrad av avfallstyper
- plikt om rapportering av husholdningsavfall som samles inn av private aktører vil være særlig relevant.
Viktig med økt etterspørsel etter materialgjenvunnet råvare
Målene for økt materialgjenvinning og en sirkulær økonomi forutsetter at mer avfall blir etterspurt som råvare i produksjonen av nye produkter, skriver Miljødirektoratet i sin pressemelding.
Miljødirektoratet anbefaler derfor også en gjennomgang av miljø- og grunnavgiften på drikkevareemballasje, herunder utredning av en ny materialavgift som fremmer bruk av
materialgjenvunnet råvare for å styrke etterspørselen etter materialgjenvunnet
plast.
Tiltakene tar oss ikke helt i mål
I 2019 gikk 41 prosent av Norges husholdningsavfall og lignende avfall fra næringsliv til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. En liten andel går til deponi mens resten går til energigjenvinning.
Målene i EUs rammedirektiv om avfall er 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035.
Miljødirektoratets mener at dersom alle tiltakene blir innført, vil det være mulig å øke dette tallet til 53 prosent i 2025, 56 prosent i 2030 og 59 prosent i 2035.
Ombruk og materialgjenvinning - definisjoner:
Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten at de må bearbeides noe særlig. Dette kan for eksempel være klær eller bygningselementer som stålbjelker, murstein eller vinduer som brukes om igjen av andre.
Forberedelse til ombruk innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden. På den måten kan de brukes på nytt, for eksempel en trepall som repareres før den brukes videre.
Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse.
Materialgjenvinning betyr at avfall omdannes til nye produkter, for eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Dette blir ofte kalt for resirkulering.
