"Fit for 55" er lansert

"Fit for 55" er en pakke som inneholder en rekke endringsforslag eller nye klima- og energilover. Den er utviklet som en del av EUs grønne giv (Green deal) og skal bidra til at EU når klimamålet de har satt deg - minst 55% utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Pakken består totalt av flere hundre sider med dokumenter, men vi har prøvd å finne frem til områder som er interessante for vår bransje. Forslagene er presentert innunder tilhørende rettsakt.

Kvotehandelsdirektivet (EU ETS)

Avfallssektoren er ikke en del av EU ETS.
Det ser fortsatt ut til at forbrenningsanlegg for husholdningslikt avfall og farlig avfall vil være ekskludert fra EU ETS. (Kilde CEWEP)

Innsatsfordelingsforordningen

Avfallssektoren er en ikke-kvotepliktig sektor sammen med transport, jordbruk og bygg, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Her foreslås det å øke utslippskuttene fra 30% til 40% innen 2030, målt ut ifra 2005-nivå. Samtidig er målet et gjennomsnitt for EU og byrden vil fordeles basert på BNP per innbygger. De rikeste EU-landene, som inkluderer Danmark, Tyskland og Sverige, må kutte 50%. Det samme vil gjelde for Norge. Dette er 5% mer enn det som ble vedtatt for ikke-kvotepliktig sektor i Klimaplanen som passerte Stortinget i vår.

Fornybardirektivet

40% av all energiforbruk i EU skal komme fra fornybare kilder innen 2030.
Det er ingen endringer her som vil gjelde forbrenningsanlegg for avfall. (Kilde CEWEP)

Energieffektiviseringsdirektivet

Offentlig sektor blir pålagt å redusere sitt energiforbruk årlig frem mot 2030 med minst 1,7% sammenlignet med året direktivet blir vedtatt. Kuttene kan tas innen undersektorer som transport, offentlige bygninger, arealplanlegging eller avfall.

Hvert medlemsland blir pålagt å gjennomføring en omfattende oppvarings- og kjølingsutredning. Denne utredningen skal blant annet inneholde energi konsum og -produksjon i tillegg til å kartlegge installasjoner som produserer spillvarme- og kulde. Avfallsforbrenningsanlegg er fortsatt ansett som en installasjon som produserer dette. (Kilde CEWEP)

CO₂-utslippskrav til person- og varebiler (forordning)

Snittutslipp fra personbiler og varebiler som blir satt på markedet blir skjerpet til hhv. 55% og 50% innen 2030 (i forhold til dagens standard på 95 og 147 gram CO₂ per km). Dagens 2030-mål er på 37,5% og 31%. Innen 2035 vil kommisjonen øke kravet til 100 prosent – noe som altså vil bety at ingen bensin- og dieselbiler vil kunne selges i EU fra det året. Det vil da kun være tillatt med nullutslippskjøretøy.

Bærekraftig drivstoff til maritim sektor (forordning)

Det skal innføres en drivstoffstandard i form av årlig grense på utslippsintensitet av drivstoff brukt om bord på skip (skjerpes for hvert år). Reguleringen gjelder for alle skip over 5000 tonn som benytter seg av havner i EU-land, uansett hvilket flagg de seiler under.

Biogass og annet biodrivstoff kan benyttes for å oppnå kravene satt i reguleringen dersom biogassen oppfyller kravene satt i Article 29 i Directive (EU) 2018/2001. Der står det som følger:

"10. The greenhouse gas emission savings from the use of biofuels, bioliquids and biomass fuels taken into account
for the purposes referred to in paragraph 1 shall be:

(a) at least 50 % for biofuels, biogas consumed in the transport sector, and bioliquids produced in installations in
operation on or before 5 October 2015;

(b) at least 60 % for biofuels, biogas consumed in the transport sector, and bioliquids produced in installations starting
operation from 6 October 2015 until 31 December 2020;

(c) at least 65 % for biofuels, biogas consumed in the transport sector, and bioliquids produced in installations starting
operation from 1 January 2021;"

Bærekraftig drivstoff til luftfart (forordning)

Det skal etableres et enhetlig regelverk for hele EU. Det vil komme krav til at flyselskaper må tanke drivstoff der det er blandet inn bærekraftig drivstoff. Dette inkluderer blant annet avansert biodrivstoff. I følge definisjonen av avansert biodrivstoff og Annex IX i Directive (EU) 2018/2001 så inkluderer dette bl.a. biogass laget av:

"(b) Biomass fraction of mixed municipal waste, but not separated household waste subject to recycling targets under
point (a) of Article 11(2) of Directive 2008/98/EC;

(c) Biowaste as defined in point (4) of Article 3 of Directive 2008/98/EC from private households subject to separate
collection as defined in point (11) of Article 3 of that Directive;

(d) Biomass fraction of industrial waste not fit for use in the food or feed chain, including material from retail and
wholesale and the agro-food and fish and aquaculture industry, and excluding feedstocks listed in part B of this
Annex;"

Kravet om innblandingsgrad vil være økende fra 2025.

Forordning om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff

For å kunne nå målene satt i forordningene over er det avgjørende at det finnes infrastruktur som støtter dette. Alternative drivstoff består av det som kalles drivstoff til nullutslippskjøretøy (el, hydrogen, ammoniakk), fornybart drivstoff (biomasse i enten væske- eller gassform og syntetisk eller parafinsk drivstoff laget fra fornybare kilder) og alternativt fossilt drivstoff (CNG, LNG, LPG og syntetisk eller parafinsk drivstoff laget fra ikke-fornybare kilder).

Forordningen setter krav om følgende:

• Det skal ikke være mer enn 60 km mellom hver ladestasjon for både lette og tunge kjøretøy langs det transeuropeiske transportnettet.
• Det skal ikke være mer enn 150 km mellom fyllestasjoner for hydrogen langs det transeuropeiske transportnettet innen 2030
• Det skal ikke være mer enn 450 km mellom fyllestasjoner for flytende hydrogen langs det transeuropeiske transportnettet innen innen 2030

Det settes ingen spesifikke krav til andre alternative drivstoff.

Innen 2024 skal alle medlemsland sende et utkast til politiske rammer for utvikling av infrastruktur for alternative drivstoff til EU-kommisjonen. Her kan også planer for andre former for alternative drivstoff inngå.

Energiskattedirektivet

Energiskattdirektivet må oppdateres for å være i tråd med EUs energi- og klimapolitikk. Den har til nå favorisert fossilt drivstoff. Det reviderte forslaget vil sette opp avgiftene for fossilt brensel og sette ned avgiftene på fornybare produkter.

Det nye forslaget til Annex I, som omhandler minimumsnivåer for beskatning av ulike brenseltyper, viser at avansert biodrivstoff og biogass kommer best ut med lavest beskatningsgrad.

Husholdningslikt avfall og industriavfall vil fortsatt ikke bli beskattet. (Kilde CEWEP)

Energiskattedirektivet er per i dag ikke en del av EØS-avtalen, men direktivet vil likevel være av stor betydning for Norge.

CO2-grensetilpasningsmekanisme (karbontoll)

Det vil bli gradvis innført karbontoll (CBAM) på visse importerte produkter ifra 2026 til 2036. Karbontollen blir innført for å unngå karbonlekkasje til land med mindre strenge regler enn EU. Et annet ønsket resultat er investeringer i mer utslippsvennlig teknologi også i den tredje verden. Karbontollen vil i første omgang gjelde sement, aluminium, jern og stål, kunstgjødsel og elektrisitet. EU vil vurdere om flere sektorer skal fases inn etter hvert. Produkter fra Norge vil ikke bli rammet av karbontoll. Ordningen vil fungere på følgende måte:

• De som importerer, må betale en karbonavgift (CBAM) som tilsvarer hva de ville måtte betale om varene var produsert i EU med EUs regler for karbonprising.
• Dersom en produsent fra et ikke-EU-land kan bevise at de alt har betalt karbonavgift, vil den bli trukket fra CBAM.
• Hele ordningen skal fases inn gradvis frem til 2036.

Dette forutsetter at importørene må opplyse om utslippene som er oppstått i produksjonen av varen i opprinnelseslandet. Kommisjonen vil definere regler for å beregne utslippene. (Kilde Energi og Klima)