EU innfører ny skatt på plastavfall fra 1. januar 2021

Under EU-toppmøtet i sommer kom EU-landenes statsledere til enighet om å opprette et eget fond for å toppe opp EUs budsjett for perioden 2021 til 2027. Fondet skal benyttes til å øke budsjettene for en rekke EU-programmer, men også som direkte støtte til sektorer som har særskilt lidd under COVID-19-krisen.

Nye inntektsstrømmer

Med navnet «Next Generation EU» ligger det i kortene en forståelse av at fondet også representerer en ny generasjon EU-penger, som denne gangen ikke skal finansieres via medlemslandenes kontingent, men penger som skal innhentes på det internasjonale finansmarkedet og fordeles i form av overføringer.

EU-lederne kom også frem til at fondet, på 750 milliarder, euro hvorav 390 milliarder euro skal tilbakebetales ved følgende nye inntektsstrømmer: En karbongrenseskatt på import av varer fra land uten klimatiltak, skatt på ikke-materialgjenvunnet plast-avfall, og inntekter fra auksjonering av nye klimakvoter (ETS) til luftfart og sjøtransport.

Luftfarten er allerede innenfor EU ETS-system, men kun flyvninger innen EU (og EØS)-landene. Skipsfarten har hittil gått fri fra noen som helst CO2-krav i påvente av et uavklart globalt system gjennom FNs Internasjonale maritime organisasjon, IMO.

Innføres til neste år

Mens forslag til karbongrenseskatten og ETS-utvidelsen skal fremlegges i første kvartal av 2021, vedtok EU-lederne at inntektene fra en skatt på ikke-materialgjenvunnet plastavfall skal innføres allerede fra og med 1. januar 2021.

I konklusjonene fra toppmøtet står det at skatten skal utgjøre 0.8 euro per kilo ikke-materialgjenvunnet plast-avfall. Det tilsvarer 800 euro per tonn, eller ca 8000 norske kroner.

Her er teksten fra konklusjonene:

“As a first step, a new own resource will be introduced and apply as of 1 January 2021 composed of a share of revenues from a national contribution calculated on the weight of non recycled plastic packaging waste with a call rate of EUR 0.80 per kilogram with a mechanism to avoid excessively regressive impact on national contributions.”

Kort tid til behandling

Spørsmålet på alles lepper er hvordan EU, hvor alle skatteinitiativ må vedtas med enstemmighet fra alle EU-landene, skal få på plass en slik ordning på så kort tid. Kommisjonen la imidlertid frem et forslag til beslutning om egen finansiering (own resource decision) allerede i mars 2018, som også inneholder plast-skatten. Forslaget er til behandling i Europaparlamentet, hvor første høring finner sted den 15. september. Forslaget er også til diskusjon i EUs ministerråd (medlemslandene).

Nøyaktig hvordan den nye skatten skal innføres i EUs medlemsland er fortsatt uklart. Hele konseptet eller pakken «New Generation EU» må også godkjennes av alle EU-landenes nasjonalforsamlinger, noe som kan stikke kjepper i hjulene. De første signalene fra europeiske organisasjoner er at en av slik skatt bør ilegges høyere opp i verdikjeden, à la en materialavgift på bruk av fossil plast.

Vil det ha konsekvenser for Norge?

Det interessante for norsk avfalls- og gjenvinningsbransjen er selvfølgelig hva dette betyr for Norge. I utgangspunktet er skatter og avgifter ikke en del av EØS-avtalen. Norge vil derfor ikke være forpliktet til å innføre skatten. Norge er heller ikke forpliktet til å bidra til nedbetaling av det nye fondet.

Derimot er avfallspolitikken og tilhørende regelverk, godt forankret i EØS. Det er også EUs konkurranselovgivning. Spørsmålet blir da om hvorvidt en harmonisert skatt i alle EU-land, som Norge ikke er forpliktet til å innføre, vil kunne bety en konkurransevridning i markedet. Her vil EFTAs overvåkingsorgan, ESA, ønske å ha et ord med i laget. Skal ESA ta stilling til saken vil det kreve at de mottar en henvendelse fra en berørt aktør.

De økonomiske konsekvensene for bransjen og hvordan skatten vil slå ut i markedet, er det for tidlig å si noe om.

Avfall Norge vil følge utviklingen i denne saken tett i ukene og månedene fremover og vurdere aktuelle innspill til norske myndigheter i samråd med medlemmene våre.