Etterlyste nasjonale avfallsmål

Avfall Norges forventning til stortingsmeldingen "Avfall som ressurs" var at den skulle bidra til å konkretisere Norges langsiktige mål og prioriteringer innenfor avfallspolitikken. 

Dessverre leverte meldingen kun delvis på denne forventningen. Avfalls- og gjenvinningsbransjen ser med bekymring på at materialgjenvinningsgraden går i feil retning. Dette er noe Stortinget må bidra til å rette opp gjennom sin behandling av meldingen.

Les hele høringsnotatet her. 

Avfall Norges innspill til stortingsmeldingen

• Norge har behov for tydelige mål for materialgjenvinning

Norge er et av få land i Europa som ikke har nasjonale mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og bygge- og rivningsavfall. EU har revidert disse kravene, og vi kan forvente at de vil bli skjerpet fram mot 2025, 2030 og 2035. Avfall Norges understreket behovet for nasjonale mål for materialgjenvinning, samt tiltak for å nå disse.

• Et styrket produsentansvar

Avfall Norge fremmet for energi- og miljøkomiteen et akutt behov for et nytt emballasjeregister. En ny forskrift for produsentansvar for emballasje ble innført 1. september 2017, men et emballasjeregister som fastsetter forpliktelser og andre oppgaver etterspørres av returselskap, kommuner og andre innsamlere og må på plass så snart som mulig.

Det er også behov for å vurdere om produsentansvaret skal omfatte nye avfallstyper på land. Det lite pedagogisk for innbyggere at kildesorteringsordninger som er basert på produsentansvar, for eksempel glass og metall omfatter emballasje, men ikke andre gjenstander av samme materiale.  

• Nye markeder

Det er avgjørende for en vellykket overgang til en sirkulær økonomi at produsenter og andre etterspør resirkulerte råvarer. Avfall Norge savnet en tydeliggjøring av myndighetenes primære rolle som kravstiller og tilrettelegger, samt som offentlig anskaffer.

Til energi- og miljøkomiteen foreslo Avfall Norge derfor at avgiftspolitikken bør i tråd med anbefalingene til Grønn skattekommisjon dreies mot mindre forbruk, økt ombruk og reparasjoner og økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer. Avgift på drikkevareemballasje kan være et eksempel på det, og ble også fremmet av Infinitum på samme høring.

Avfall Norge foreslo at biogass skulle likestilles med elektrisitet og hydrogen i anbud, bomsystemer, engangsavgifter og fordelsparkering for taxier, sammen med varig fritak av veibruksavgift og CO2-avgift.

• Energigjenvinningens rolle i sirkulærøkonomien

Til slutt bemerket Avfall Norge at meldingen inneholder svært lite om hva som skal sikre at energigjenvinning av avfall i Norge er et konkurransedyktig alternativ i et internasjonalt marked. I stedet skal det utredes en mulig CO2-avgift eller innlemmelse i kvotemarkedet - noe som vil svekke konkurranseevnen uten vesentlig klimanytte.

Avfall Norge etterlyste en helhetlig vurdering av Norges rolle i en internasjonal klimasammenheng, og at Norge bør legge til rette for økt import av avfall til forbrenning. Den norske forbrenningsbransjen kan minske klimabelastningen fra avfall i deponiavhengige land, samtidig som den sikrer fjernvarmeforsyning og bidrar til økt verdiskaping.

Gjennomslag for bransjen i regjeringsplattformen

Samme dag konkluderte regjeringsforhandlingene mellom Høyre, FrP og Venstre, som har gitt stort gjennomslag for bransjen, med et mål om utsortering av mat- og plastavfall fra husholdning og næringsavfall.

Plattformen legger også opp til å styrke forskningen rundt marin forsøpling, samt at miljø- og oljevernsenteret i Lofoten/Vesterålen skal utvikles til å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter mot marin plastforsøpling.

I tillegg stadfestes det at Norge skal ha tilstrekkelig behandlingskapasitet for farlig avfall i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser, samt at det skal utarbeides en plan for å begrense mengden farlig avfall.

Les sak: Gjennomslag for bransjen i regjeringsplattformen