Publisert: 15. april 2019
Utvalget om farlig avfall ble nedsatt av regjeringen i april i år. Utvalget har vært ledet av Ingrid Riddervold Lorange fra SIVA. Mandatet har vært å vurdere hvordan mengdene farlig avfall kan reduseres, og hvordan en fremtidig deponiløsning kan sikres.
Følgende hovedkonklusjoner fra utvalgets arbeid ble lagt frem i dag:
- Sirkulærøkonomien akselererer. Det driver teknologiutviklingen og reduserer langsiktig deponibehov.
- Forventet avslutning på Langøya trigger fremvekst av nytt marked for sluttbehandling. Utvalget konstaterer at teknologiutviklingen skyter fart og pilotene er i drift, men det vil ta tid å komme opp i skala. Effekten kan av nye teknologier kan derfor i hovedsak forventes etter 2025.
- Myndighetens rolle bør primært være å bidra til å sikre forutsigbare rammebetingelser, intensivere sirkulære løsninger og tilrettelegg for nødvendig sluttbehandlingskapasitet.
Utvalget konkluderer ikke med hva som vil være beste sted for et nytt deponi, men mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. På spørsmål fra salen svarte utvalgsleder Lorange at Raudsand er en av flere mulige alternativer og at de
andre som er nevnt spesifikt er er eksempler på at det finnes alternativer. Utvalgets vurdering er at det neppe blir 6-10 deponier i fremtiden, men at det blir bare ett er også lite sannsynlig.
På spørsmål fra Kretsløpet om det nå er “markedet som skal ordne opp”, svarte Lorange at selv om staten er ansvarlig for å sikre nasjonal kapasitet, betyr det ikke at staten selv må påta seg drifts- og operativt ansvar. Utvalgets vurdering er derfor at statens rolle bør være å være tilrettelegger. Utvalget mener at statlige virkemidler som skal stimulere til sirkulær økonomi og økt utnyttelse av farlig avfall må på plass raskt. For eksempel bør det etableres ordninger som støtter opp om forskning, innovasjon og kommersialisering. Utvalget mener også det bør varsles langsiktig forbud mot deponering av enkeltfraksjoner farlig avfall som kan gjenvinnes, samt innføring av en deponiavgift. En fondsløsning i likhet med hva man har for SO2 og NOx bør også utredes nærmere.
Utvalget har også konkludert med at en både begrensninger i import og økt eksport kan aksepteres som del av overgang-/beredskapsløsninger.
Ola Elvestuen uttalte til slutt at regjeringen nå har et godt grunnlag for å utforme en samlet politikk for farlig og at grunnlaget for sentrale beslutninger ligger i rapporten. Han kom imidlertid ikke med noen antydninger om hvilke beslutninger regjeringen heller mot.
Regjeringens egen nettsak fra presentasjonen finner du her.
Bakgrunn
Regjeringen nedsatte et ekspertutvalget om farlig avfall i april i år. Mandatet for ekspertutvalget har vært å vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidig behandlingskapasitet for farlig avfall kan sikres.
Norske bedrifter og husholdninger produserer mer og mer farlig avfall – i overkant av 1,53 millioner tonn i 2017. Det er en økning på i underkant av 24 prosent fra 2013, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De største mengdene farlig avfall som produseres i Norge i dag kommer fra landbasert industri og fra petroleumssektoren. Bransjer som produserer farlig avfall er prosessindustri, avfallsforbrenningsanlegg og offshorevirksomhet.
Utvalgets sammensetning:
Leder: Ingrid Riddervold Lorange: administrerende direktør i SIVA SF
Medlemmer:
- Geir Schefte: leder for bærekraft i Hydro Aluminium AS
- Helene Falch Fladmark: daglig leder for Eyde-klyngen
- Jarle Haugedal: administrerende direktør i Renor
- Johnny Stuen: teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune
- Egil Dragsund: fagsjef miljø, Norsk olje og gass (NOROG)
- Elisabeth Gammelsæter: tidligere generalsekretær i Norsk Bergindustri
- Anita Krohn Traaseth: Næringslivsleder og skribent (
- Heidi Dreyer: professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Fakultet for økonomi, NTNU
Mer informasjon om utvalgets mandat finner du her her.