
Publisert: 26. september 2022
En ny rapport fra ZERO gir oppskriften på hvordan CO2-fjerning kan bidra til at vi når klimamålene, og trekker frem CO2-fangst fra avfallsforbrenning som en tilgjengelig og moden teknologi. Men skal vi lykkes, trengs politisk handling.
Vi kan kutte alt vi klarer, men likevel trengs fjerning av CO2 om vi skal nå de internasjonale klimamålene, sier FNs klimapanel.
Norge kan bli et foregangsland i så måte, og hvordan vi skal få til det er tema i rapporten "CO2-fjerning - løsningen som tar oss til null", som ble lansert 11. oktober. Avfall Norge har gitt finansiell støtte til rapporten.
I rapporten utforsker ZERO hvilke virkemidler som må til for å realisere prosjekter for CO2-fjerning i Norge.
ZERO presenterer også fem prinsipper for klimaeffektiv fjerning av CO2:
Rapporten konkluderer at BECCS, karbonfangst og -lagring av biogene utslipp, bør prioriteres til produksjon av biomaterialer, biodrivstoff og biogass, og i energigjenvinning av avfall, da disse ikke har andre fornybare alternativer.
CCS-teknologi for avfallshåndtering er moden og kan tas i bruk på alle landets anlegg, men implementering krever store investeringer og driftskostnadene er høye. Men siden biogene utslipp ikke er omfattet av fossile CO2-avgifter er det ingen insentiver for å ta i bruk teknologien for aktørene. Dermed kreves det nye virkemidler, sier rapporten.
Det frivillige markedet for klimakreditter kan bli viktig for å få fart på CO2-lagring, men da må det dreie seg om langvarig CO2-fjerning av pågående utslipp (og ikke unngåtte utslipp eller naturbaserte prosjekter). I så fall trengs strengere krav til bruk av klimakreditter, og felles standarder og krav til bokføring for å unngå dobbelttelling, skriver ZERO i rapporten.
Det holder imidlertid ikke alene. En tydelig politikk med gode rammebetingelser og virkemidler er også nødvendig for å realisere CO2-fjerning i Norge, og dette eksisterer ikke i dag. Rapporten konstaterer at et virkemiddel for CO2-fjerning kan utløse CCS på åtte biogene utslippskilder innen 2030, og på kort sikt er særlig avfallsforbrenning et viktig område. Her er det snakk om utvikling av teknologitunge prosjekter, og da trengs forutsigbarhet.
Finanseringsløsningen til Hafslund Oslo Celsio kan være til inspirasjon for et virkemiddel som kan brukes for å realisere CO2-fjerning i andre prosjekt, mener ZERO.
Regjeringen har som mål at CO2-utslippene er redusert med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. I 2050 skal reduksjonen være 90-95 prosent.
ZERO mener det må innføres mål i klimaloven om at permanent CO2-fjerning kan stå for 5-10 prosent av utslippskuttene. Det tilsvarer 2,5-5 millioner tonn CO2. Delmålet for 2030, som også bør inn i klimaloven, bør være 2 posent, noe som tilsvarer 1 million tonn CO2.
I tillegg ønsker ZERO naturmål i klimaloven som sikrer vern av viktig natur, bærekraftig arealforvaltning og øker opptaket av CO2 i skog, land og hav. De mener også at målet for naturbasert CO2-fjerning bør være på samme nivå som teknologisk i 2030 og 2050.
I sin Communication on Sustainable Carbon Cycles har EU-kommisjonen ytret ønske om egne mål for teknologiske og naturbaserte løsninger.
For de teknologiske løsningene skilles det mellom CO2 fra ulike kilder; fra atmosfæren, biogent eller fossilt. Kommisjonen foreslår at opprinnelsen til hvert tonn CO2 som fanges, brukes, transporteres og/eller lagres, skal rapporteres henholdsvis. Innen 2030 foreslås det at 5 millioner tonn CO2 fanges og lagres permanent fra teknologiske løsninger. Den foreslår også at bidraget til EUs innovasjonsfond økes slik at utvikling av prosjekter kan finansieres.
Enn så lenge er det ikke kommet noe konkret forslag om å inkludere teknologisk CO2-fjerning i EU ETS, selv om dette har vært et diskusjonstema.
Rapporten gjennomgår også følgende virkemidler og effekten av disse:
Se den detaljerte gjennomgangen av virkemidlene i rapporten vedlagt under.
Publisert: 26. september 2022
Publisert: 27. juni 2022