Publisert: 21. mars 2023
Tidligere i vår samlet CLOCCs lokale team i regionen Tabanan på Bali prosjektdeltakere fra lokale myndigheter, organisasjoner og privat sektor til kurs om organisk avfallshåndtering.
Under kurset holdt driftsleder og komposteringsekspert Geir Lønning fra IRS Miljø foredrag om hvordan IRS Miljø håndterer dette avfallet og erfaringer de har gjort seg. Dette er kunnskap som er svært nyttig for aktører i Tabanan, som gjennom CLOCC-prosjektet er i gang med å utvikle avfallssystem i regionen.
Store muligheter for matavfall
Organisk avfall utgjør omtrent 62 prosent av alt avfall i Tabanan. Mengdene sprenger kapasiteten ved avfallsanleggene, og forringer kvaliteten på det resirkulerbare avfallet. Mye av det havner på formelle og uformelle fyllinger. Behovet for bedre håndtering av organisk avfall er dermed stort.
Kursopplegget innebar besøk til et anlegg for larveoppdrett, der larveegg fra svarte soldatfluer, black soldier flies (forkortet BSF), plasseres i vertikale containere fylt med kompost fra organisk matavfall. I riktige klimatiske forhold klekkes eggene raskt, og de proteinrike larvene tørkes og brukes til å produsere dyrefôr, men også som menneskemat.
- Å produsere BSF-larver fra matavfall har et enormt potensial, spesielt i et tropisk klima som i Indonesia. Jeg ble overrasket over hvor utrolig enkelt dette er, og det enorme skaleringspotensialet. Det trengs ikke store investeringer for å bygge opp et skalerbart anlegg. Matavfall kan i stor grad hentes gratis fra butikker og markeder, sier Lønning.
- Vi har masse å lære om larveproduksjon, og i Indonesia ligger de langt foran oss. Det vi kan lære dem er å sikre kvaliteten på matavfallet som kommer inn. Dette er viktig for å unngå at at larvene får sykdommer som igjen kan smitte til mennesker. Derfor trengs det gode mottakskontroller og krav til leverandører av matavfallet, som for eksempel kjølelager. Dette kunne vært et interessant studie videre, sier Lønning.
Må løfte viktigheten av avfallshåndtering
- Mitt inntrykk er at det er mange lokale ildsjeler med et brennende engasjement og stor lokal kunnskap. Lokal kunnskap er avgjørende for å få på plass et avfallssystem som fungerer i den lokale konteksten. Vi kan ikke komme med ideer som passer i Norge, og anta at det fungerer i Indonesia. Når det gjelder larveproduksjon ligger de 10 år foran, så på dette området må vi lære av dem.
Potensialet for å utvikle en kommersielt lønnsom larveproduksjonsindustri i Indonesia er stor.
- Men det er et behov for kapital, og for å mobilisere industrielle aktører som ser potensialet. Det er også behov for sosiale investeringer, sier Lønning.
Han understreker viktigheten av å få bukt på avfallsproblemet. Baseline-studien som ble ble gjort i Tabanan i første del av prosjektet viste at halvparten av avfallet i regionen havner i naturen. Slik er det i store deler av Indonesia.
- Mengdene avfall på avveie er store, både på land og i vann. Noen av strendene på Bali, spesielt Kuta beach, var overfylte av avfall som kom inn med strømmen. Slik var det ikke før. Det er utrolig viktig at de yngre og fremtidige generasjonene får mulighet til å oppleve naturen, havet og dyrelivet i land som Indonesia. Det får de ikke dersom situasjonen ikke forbedres, sier Lønning.
Bistand, men også kompetansedeling
- CLOCC er opptatt av å benytte den norske avfalls- og gjenvinningsbransjens kompetanse og erfaring i våre prosjekt, da Norge ligger langt foran når det gjelder avfallsystem og utnytting av ressursene i avfallet, Men det er vel så viktig med kunnskapsutveksling og kontaktbygging mellom aktører i Norge og for eksempel Indonesia, sier Sigve Ånderå, programdirektør i CLOCC.
- Bistandsarbeid bør bidra til at alle partene drar nytte av samarbeidet. Dette kan legge grunnsteinene for videre arbeid, utvikling og kommersielle muligheter.
Kontakt oss
Kåre Fostervold
Oda Kristin Korneliussen
Relaterte artikler
Se flere nyheterPublisert: 27. februar 2023
Her havner halvparten av avfallet i naturen
Publisert: 21. november 2022