Brann i avfallsanlegg - en særegen utfordring

Hva gjør en når situasjonen er oppstått, både med brannen, menneskene og med informasjon til omverdenen? I denne artikkelen tar vi for oss noen forhold som kan gi innsikt i hvilke risikomomenter som finnes ved avfallsanlegg og avfallslagring, og hvordan det stadig jobbes med å redusere risiko og fare, samt håndtering når eksempelvis en brann oppstår.

Brann på avfallsanlegg

En brann er et fenomen som tar utgangspunkt i kjemiske reaksjoner.  For at en brann skal oppstå må minimum tre elementer være til stede samtidig: brennbart materiale, oksygen og varme. Fjerner man en av disse elementene vil brannen opphøre. Så enkelt, men dog så vanskelig i praksis.

Hva er det så som gjør at brann i avfallsbransjen er ekstra utfordrende?

Historikk/statistikk

Tidligere branner på avfallsanlegg har konkludert med følgende brannårsaker:

• Påsatt brann/utilsiktet start av brann (eks. røyking)
• Selvantenning
• Glødende eller varmt materiale i avfallet
• Gnister fra kvernings-, flisnings- eller knusningsprosess
• Ukjent faktor
• Varmearbeider
• Fragmentering av jern
• Gnister fra arbeidskjøretøy pga. friksjon

De forskjellige avfallstypene har også sine egne risikofaktorer, med ulike branntilløp. Det er naturlig at branntilløp i en avfallstype av farlig avfall vil medføre et helt annet scenario enn i avfall bestående av jord, stein og tegl.

Risikoen for brann varierer om vi enten snakker anlegg som er åpent for allmennheten og som ikke er bemannet (nærmiljøstasjoner/minigjenbruksanlegg), eller om vi har med bemannede anlegg som er mer «lukket» (gjenvinningsstasjon).

Sannsynligheten for brann på ubemannede anlegg kan antas å være større enn på bemannede anlegg. Samtidig er konsekvensene ofte lavere, ettersom mengden avfall er mindre.

Forebygging

Første skanse er alltid gode rutiner internt. HMS, intern logistikk og opplæring vil bidra til å redusere risikoen for brann. Samarbeid mellom brannvesen og bransjen er også viktig, med god kommunikasjon mellom brannvesenet og anlegget om hva som behandles på anlegget og hvilken risiko dette innebærer. 

Dette innebærer omvisning for brannvesenet, vise hva som finnes på de forskjellige lokasjoner på anlegget og forklare interne rutiner utenfor obligatoriske tilsyn er viktig.

Ved noen anledninger kan mellomlagringsmengdene av avfall, altså avfall som er innsamlet, men enda ikke sendt til behandling, øke i omfang. Statistikken viser at det er her brann ofte oppstår. Grunnen til denne opphopningen av avfall kan ha bakgrunn i flere årsaker. Det kan være produksjonsstans ved anlegget eller logistikkutfordringer. 

For å hindre brannfare er det derfor viktig at avfall ikke lagres lenger enn nødvendig, og at avfallet er så adskilt som mulig, eventuelt med fysiske barrierer, slik at en eventuell brann ikke sprer seg.

Når brann oppstår vil det ofte være ressurskrevende å få den slukket. Ved manglende industrivern og opplæring rundt brannvern internt på anlegget, vil det kreve store ressurser hos eksterne aktører, spesielt brannvesenet, men også hos politi og andre myndigheter som Miljødirektoratet, fylkesmann og arbeidstilsynet.

Hvorfor brenner det så lenge?

Brannene på avfallsanlegg har en tendens til å bli langvarige. En av grunnene til dette er at organiseringen av slukningsarbeidet byr på flere utfordringer. Inntil man vet hva som brenner, må man ta høyde for «worst case» når det gjelder innhold av gasser i brannrøyken. 

Selv om all brannrøyk i utgangspunktet er giftig, vil den kunne være ekstra giftig, for ikke å snakke om korroderende (etsende), avhengig av avfallstype.

Evakuering av folk er derfor alltid første prioritet, og det vil ta tid innen brannvesenet får igangsatt effektive slukningstiltak. Slike forholdsregler gjør at innsatsen fra brannvesenet tar tid innen de er på sitt mest effektive for å slukke brannen.

En annen grunn er selve materialet som brenner. Konsentrerte avfallstyper (for eksempel plast- og papirbunter) gjør at mye energi lagres på et lite areal. En synlig flammebrann vil dermed omvandles ofte til en ulmebrann over tid mens slukningsarbeidet pågår. Etterslukning er derfor nødvendig for at brannen skal holdes under kontroll.

Uvissheten om hva som brenner, og begrenset fremkommelighet er avgjørende faktorer som bestemmer omfanget av brannforløpet.

Omdømme

Uvissheten om hva som brenner har også en betydelig konsekvens for alle i nærområdet.

Evakuering av mange mennesker for å være på den sikre siden, kan også skape grobunn for engstelse og frykt.

Selv om informasjon ut til omverden, særlig nærliggende boliger og andre næringseiendommer er avgjørende for å motvirke unødvendig uro, er omfattende mediedekning som oppstår i tilknytning til en slik hendelse vanskelig å håndtere.

Særlig gjelder dette situasjoner hvor det er vanskelig å få god oversikt over situasjonen, hva som har forårsaket det hele, og hvilke tiltak som settes inn for å løse den. Som ved andre kriselignende situasjoner er imidlertid viktig å være klar over at en ikke løser vanskelighetene med kommunikasjonen før en har gode løsninger på problemene.

Tilgjengelighet og åpenhet er en nødvendig forutsetning for å lykkes og for at omverdenen skal oppfatte at en tar situasjonen på alvor. Der hvor det er vanskelig å gi raske svar på konkrete spørsmål, er det derfor nødvendig at en forteller hva en gjør for å få oversikt. 

Det viktigste vil alltid handle om mennesker, å få oversikt over mulig personskader eller risiko for personskade.

Brannen på Alna

Brannen på Norsk Gjenvinnings anlegg som begynte morgenen 8. mars, kom under kontroll samme ettermiddag. Heldigvis ble det ingen personskader, men to ansatte ble sendt til legevakten for kontroll og observasjon. Begge er tilbake i vanlig arbeid. 

Så fort omfanget på brannen var konstatert, ble det raskt etablert et beredskapsrom hvor ledelsen lett kunne oppdatere status og delegere arbeidsoppgaver på en effektiv måte. 

Gjennom hele brannforløpet samarbeidet NG tett med redningsetatene for å hindre personskade og slukke brannen. Oslo brann- og redningsetats brigadesjef uttalte at innsatsen til NGs ansatte med å slukke brannen var avgjørende for at den ikke fikk større konsekvens. 

Publikum ble også tett orientert, ved hyppige oppdateringer til nyhetskanaler. 

Politiet i samarbeid med Oslo Brannvesen jobber nå med å finne brannårsaken, samtidig som det arbeides med sikring av brannområdet og skaffe oversikt over skadeomfang. Etter enorm innsats fra ansatte gjennom helgen kunne anlegget åpne for mottak av alle fraksjoner allerede mandag morgen. 

Forbedringsarbeid på anlegget på Alna var viktig årsak til at brannen til NG ikke ble mer omfattende og spredte seg ut av papiravdelingen. Anlegget har over et par år jobbet med tiltak som bidrar til lave lager, sorterte og adskilte fraksjoner og generell orden og ryddighet. 

I tillegg er gode brannskiller mellom ulike fraksjoner og avdelinger viktig for å redusere risiko for spredning da det først brant. 

Øvrige branntiltak kan inkludere informasjon til kunder om sortering, effektiv mottakskontroll, installert sprinkelanlegg, bruk av varmesøkende kameraer, brannvarslingssystem koblet direkte mot brannvesenet og visuelle kontrollrunder. 

Det er også viktig med gode planer og konkret trening på virksomhetens beredskap for å være forberedt om uhellet er ute.