Brann i avfallsanlegg

Det kan virke som om brannsikkerhet ved avfallsanlegg har blitt viet økt oppmerksomhet etter at Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i mai slapp en tilsynsrapport som viste at avfallsanlegg mangler oversikt over egen brannrisiko. Blant annet kunne vi tidligere i juni lese hos NRK at batterier i rest- og papiravfallet kan være en brannbombe og er en av hovedgrunnene til branner på avfallsanlegg. Mediedekning er bra, det kan føre til økt kunnskap. Men det er ikke nok i seg selv. Det er nå viktig å se på hva gjenvinningsbransjen må arbeide med fremover for å unngå at nye branner oppstår.

228 branner

I følge tilsynsrapporten ble det fra 1. januar 2016 til 4. mars 2021 registrert totalt 228 branner i avfallsanlegg rundt om kring i Norge. I tillegg har det antageligvis vært flere branntilløp som ikke vises i statistikken. Det høye tallet er bakgrunnen for at Miljødirektoratet og DSB har igangsatt arbeidet med branner og brannforebyggende tiltak inn mot gjenvinningsbransjen. I tillegg til å være en fare for liv og helse er branner i avfallsanlegg også et miljøproblem. De er svært krevende å slukke og slukkingen kan ta mange dager. Lang slukketid medfører bruk av store mengder vann som igjen kan føre til forurensning av grunn og vassdrag. På toppen av dette kommer røyken fra selve brannen, som i seg selv kan være giftig og forurensende.

Batterier utgjør høy risiko

For å øke kunnskapsgrunnlaget rundt brann i avfallsanlegg ble det i 2019 på bestilling fra Miljødirektoratet og DSB produsert en rapport fra RISE Fire Research AS om brannene. Rapporten viste blant annet at de vanligste årsakene til brann var selvantenning ved kompostering, "thermal runaway" i batterier, friksjonsvarme ved kverning og menneskelig aktivitet. Blandet avfall, batterier (særlig feilsorterte batterier), elektrisk og elektronisk (EE) avfall, i tillegg til papir, papp og kartong er ifølge RISE opplyst å være høyrisikoavfall. Faktagrunnlaget i rapporten ble brukt for utvelgelse av tilsynsobjekter som særskilt brannobjekt, og høsten 2020 ble det gjennomført en tilsynsaksjon ved 145 avfallsanlegg. Aksjonen munnet ut i rapporten som ble publisert i mai 2021.

Resultatene fra rapporten var nedslående og kan tyde på at bransjer mangler kontroll på brannsikkerhet. Av de 145 besøkte anleggene var det 70 som hadde ett eller flere alvorlige brudd. I tillegg ble det funnet flere ulike avvik og mangler. Kontroll med det brannforebyggende arbeidet har vært sentralt i tilsynsaksjonen, og resultatene viser at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder brann- og miljørisikovurderinger.

Videre arbeid i bransjen

Målet med tilsynsaksjonen var å redusere branner og miljøpåvirkning fra branner i avfallsanlegg. Avdelingsdirektør for forebygging og sikkerhet hos DSB, Johan Marius Ly, gjestet Avfall Norges Årskonferanse og forklarte hvordan gjenvinningsbransjen nå må jobbe videre. Han poengterte at det viktigste som kan gjøres ved anleggene er å få på plass gode brannrisikovurderinger og god opplæring av alle ansatte. Dette er noe som må gjøres på hvert enkelt anlegg da det er store variasjoner mht. type og mengde avfall som blir håndtert de ulike stedene. Gjenvinningsbransjen har i tillegg selv ansvar for å bedre internkontroller på hver enkelt lokasjon, og det er virksomhetene selv som til enhver tid må sørge for å etterleve regelverket gjennom å iverksette tilfredsstillende tiltak.

Bransjeorganisasjonene på sin side bør være involvert i arbeidet med veiledning og kompetanseheving i bransjen. I tilsynsrapporten pekes det da spesielt på veiledningsmateriell som Samfunnsbedriftene har utarbeidet. Det er viktig at resultatene fra utredningene og tilsynsaksjonen formidles ut til alle avfallsanleggene gjennom bransjeorganisasjonene. I tillegg er det avgjørende at avfallsanlegg gjør seg kjent med eksisterende kunnskap, og det vises til andre gode rapporter på temaet fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Sweco, RISE og Avfall Sverige. Informasjonen må også følges opp, ikke bare gjennom seminarer og kursvirksomhet, men også gjennom konkret veiledning. Som nevnt over er det vanskelig å lage en generell veiledning for en så sammensatt bransje, men resultatene fra tilsynsaksjonen viser at det er behov for konkret veiledning som hensyntar forskjellen i risiko på de ulike stedene. Det er svært viktig med kompetansebygging. God sikkerhetskultur bygges over tid.

Økt folkeopplysning

I og med at de fleste branner oppstår i selve avfallet er det også nødvendig at kunnskapsnivået økes rundt brannfaren ved ulike typer avfall, og da spesielt restavfall, batterier og EE-avfall, slik at disse blir håndtert på en god måte på anleggene. Det blir også anbefalt i RISE-rapporten at det gjennomføres en større folkeopplysningskampanje om brannfarene ved feilsortering av batterier, noe NRK artikkelen nevnt innledningsvis er et eksempel på. Til dette arbeidet er det allerede utviklet både filmer og informasjonsskriv som kan benyttes. Her har vi som bransje et felles ansvar for at informasjonen når ut til folket. Som hovedårsak til mange av brannene er riktig sortering av batterier et viktig steg i arbeidet med å redusere branner i fremtiden.

I tillegg til å bidra gjennom faglig veiledning er det anbefalt at bransjeorganisasjonene også sørger for at erfaringer fra små og store hendelser blir utvekslet og kommer hele bransjen til nytte. Under Årskonferansen til Avfall Norge fikk man også en indikasjon på at bransjen selv mener det er avgjørende å stå sammen. Under parallellen “Sikkerhet først”, der Ly holdt sitt innlegg, ble det gjennomført en avstemming. På spørsmålet om det er behov for nytt samarbeid om brannforebygging i bransjen svarte 92% av de som avga stemmer “ja”, og 100% mente at Avfall Norge bør jobbe mer med HMS fremover. Dette er et arbeid Avfall Norge kommer til å sette på agendaen etter sommeren for å se på hvordan vi kan bidra til økt erfaringsutveksling og læring i bransjen.

Andre nyttige linker:
https://nso.no/industrivern/brannvern/