Treffer mange - høres av få
Avfall Norge, Abelia, Elektroforeningen, Handelshøyskolen BI, Eyde-klyngen, Renas og Bellona var bare noen av de som satte sirkulærøkonomien på agendaen i Arendal. Temaene var lærerike og dekket alt fra konkrete nytteområder for industrielle biprodukter, nye forretningsmodeller, til generelle refleksjoner rundt regelverksendringer.
Likevel kunne vi ane at de samme traverne fløt mellom arrangementene, undertegnede inkludert.
Derfor var det et friskt pust når Camilla Gramstad, miljø- og CSR-ansvarlig i Virke, ga alle oppgaven å gå ut og fortelle om sirkulærøkonomien til noen andre.
For sirkulærøkonomien er kanskje ikke så utbredt som vi tror?
Det er ikke til å unngå at for mange fortsetter sirkulærøkonomien å være et ullent begrep. For andre er det rett og slett “resirkulering” i ny innpakning.
Da må vi bli bedre til å formidle hvorfor sirkulærøkonomien handler om mer enn å bevare ressursene, men faktisk skal være selve hjørnesteinen i videre økonomisk vekst og grønn konkurransekraft. Samtaler om omstilling i arbeidslivet, bistandsarbeid, transportplaner og utdanning kan trygt inkludere sirkulære perspektiver.
Debatt om veien videre
Vi inviterte klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), Are Tomasgard fra LO og Erik Osmundsen fra Norsk Gjenvinning til en debatt under Arendalsuka om hvilke konkrete virkemidler som kan dra den sirkulære økonomien i havn. Bakgrunnen var stortingsmeldingen om avfallspolitikk som ble lansert i juni, som fikk en lunken mottakelse.
Vi hadde et ønske om en melding som skulle være mer konkret, eksempelvis med krav til andel resirkulerte råvarer i ny produksjon. Det kan hende at strategien om grønn konkurransekraft blir stedet å lete etter disse tiltakene, og vi kommer til å følge nøye med.
Snakker vi med samme stemme?
Skal vi i avfalls- og gjenvinningsbransjen ha eierskap til dette satsingsområdet er det viktigere enn noen gang å samle oss. Som medlemmer i Avfall Norge har påpekt er vi som bransje enige om 80 prosent. Her er forslag til endringer som myndighetene trygt kan ta til seg som forenlige og veloverveide.
For eksempel er vi enige om at produktdesign er viktig - og at produsenter må vurdere gjenvinnbarhet allerede i produksjonsfasen, at vi må få på plass standardiserte sorteringskrav for husholdninger og næringsliv, at markeder for resirkulerte råvarer må styrkes, at kompetansen innen energigjenvinning og deponi er nødvendig i den sirkulære økonomien - og mye, mye mer.
Ny strategi for 2018-22
Ellers er det tydelig at dersom sirkulærøkonomien skal ha virkning, så må den levere løsninger i møte med både dagens, morgendagens og fremtidens utfordringer. I den nye strategien Avfall Norge har laget for perioden 2018-22 er det nettopp slik vi har bestemt vi skal jobbe, med en tredjedel av tid og ressurser satt av til hvert av disse perspektivene.
Men først og fremst må vi lykkes med å løfte sirkulærøkonomien ut av studiesirkelen, og vise vekstpotensialet dette har for samfunnet fremover. Det er massevis å tjene på å slutte sløseriet vi har basert veksten på tidligere, både for næringslivet og for samfunnet totalt sett. Flere må bli oppmerksom på dette, flere må snakke om det og samfunnet må tilrettelegge for en mer bærekraftig og sirkulær økonomi.
Jeg er overbevist om at avfalls- og gjenvinningsbransjen kan ta en hovedrolle i denne utviklingen. Og vi er rede til å ta den.