Avfall Norge på feltbesøk på Bali

Clean Oceans through Clean Communities (CLOCC) jobber for å redusere marin plastforsøpling ved å forbedre avfallshåndteringen i land der mye plast på avveie havner i havet. CLOCC har et pågående prosjekt i Banyuwangi, Indonesia.

De siste fire ukene har Avfall Norge besøkt områder i Indonesia hvor CLOCC engasjerer seg. Oda Kristin Korneliussen, koordinator i CLOCC, har vært utplassert på Bali for å følge opp det videre arbeidet i prosjektet.

Formålet med CLOCCs engasjement på Bali er å lage bærekraftige avfallsplaner i samarbeid med lokale myndigheter og interessenter, i tillegg til å øke kapasitet og bevissthet rundt god avfallshåndtering. CLOCC vektlegger viktigheten av å inkludere en bred rekke interessenter i arbeidet, slik at avfallssystemet får bred lokal forankring.

Under oppholdet har vi lært mer om avfallssystemet, og hvordan lokale aktører jobber for å forbedre avfallshåndteringen. Vi så utfordringer, men også store muligheter i form av lokalt engasjement, innovasjon og politisk vilje.

Avfallskrisen

Indonesia er et folkerikt land som genererer store mengder avfall. Avfallsmengden øker, og systemet på Bali er presset

–Som mange andre fremvoksende økonomier, har Indonesia’s avfallshåndtering sine utfordringer. Vi er et utviklingsland med en befolkning på 273.5 millioner, som genererer store mengder avfall daglig. I tillegg består landet vårt av omtrent 17000 øyer. Som man kan forestille seg, å tilkoble alle i et formalisert avfallssystem er en stor logistikkutfordring, forteller Dhia Fani, prosjektleder for CLOCCs samarbeidspartner Delterra.

Hver “desa”, som er som en mindre norsk by og Indonesias laveste administrasjonsnivå, er ansvarlig for å behandle sitt eget avfall. Men ikke alle har et system for avfallshåndtering.

Der man mangler avfallssystem, må innbyggerne ofte kaste avfallet på uformelle fyllinger, eller brenner det åpent. Det finnes rett og slett ikke andre andre alternativ. Avfallet havner ofte i elver på grunn av vind og regn, ofte med havet som endestasjon.

I følge med Avfall Norges lokale partner InSWA (Indonesia Solid Waste Association), var vi på besøk i flere lokalsamfunn der vi så oppsamlinger av avfall i naturen. Vi besøkte Tabanan deponi, hvor store mengder avfall var lastet i høyden. Hver dag kommer 90-100 tonn avfall inn på deponiet. Direktøren av deponiet fortalte at de ikke hadde tid til å fordele avfallet jevnt, på grunn av mengdene som kom inn, og manglende finansiering og utstyr.

Avfallshaugen skaper brannfare i tørketiden, og rasfare i regntiden. I tillegg blokkerte avfallet ved inngangen dreneringssystemet til deponiet. De ansatte ved deponiet er klar over at løsningen ikke er optimal, men de må gjøre det beste ut av ressursene de har til rådighet.

Balis avfallssystem

Mange desaer i Indonesia har et avfallsanlegg, som de kaller TPS3R (reduce, reuse, recycle). Disse skal betjene landsbyer på minst 400 husholdninger, for å redusere og forbedre mengden avfall som havner på deponi. De skal kunne behandle avfall i minst fem fraksjoner, organisk, ikke-organisk, papir, farlig avfall og restavfall, og har sorteringsrom og kompostering. I realiteten har ikke alle desaer en TPS3R, og flere av de er ikke i drift på grunn av manglende ressurser. I mange lokalsamfunn bygges det nye TPS3R-sentre.

CLOCCs partner Delterra, gjennom sitt program Rethinking Recycling Academy, jobber for å øke materialgjenvinningen på Bali, og for å forbedre etterspørsel og forsyning. De samarbeider med landsbyer for å transformere fasilitetene for materialgjenvinning, TPS3R-sentrene. Dette gjør de via kapasitetsbygging, kapital og implementeringsstøtte.

Vi besøkte noen av anleggene de jobber med. TPS3R Sekar Tanjung var ikke i drift før de begynte å arbeide der. Her lager de kompost og sorterer ut resirkulerbare materialer, som selges videre. I tillegg har de økt kildesorteringen i lokalsamfunnet via program for bevisstgjøring.

Boogie Setiawan, som leder arbeidet med lokalsamfunn hos Delterra, forteller at arbeidet deres har økt trivsel og arbeidsstolthet blant avfallsarbeiderne.

–Vi implementerte sikkerhetsrutiner, uniformer og standardiserte operasjonen og klare arbeidsrutiner, da begynte husholdningene i større grad å anerkjenne avfallsarbeiderne og arbeidet deres mer. For meg er denne forandringen veldig meningsfullt, forteller Boogie Setiawan.

Lokale initiativ gir insentiv for kildesortering

Mange lokalsamfunn, spesielt de som mangler formelle avfallssystem, iverksetter lokale tiltak. Disse er ofte basert på frivillighet. Mange lokalsamfunn har en Waste Bank, som er et initiativ for å øke kildesortering, materialgjenvinning, bevissthet og redusere forsøpling.

Vi ble med på befaring på en Waste Bank i landsbyen Bengkel, som er startet av landsbylederen som et steg på veien mot å skape et fungerende avfallssystem. Landsbylederen, Nyoman Wahya Biantara, fortalte at han hadde opprettet systemet for 10 måneder siden, fordi han så at innbyggerne trengte informasjon og opplæring innenfor kildesortering og verdien i avfallet.

–Jeg er helt sikker på at dersom innbyggerne får opplæring i hvordan man kildesorterer og i viktigheten av å kildesortere for materialgjenvinning, vil de gjøre det”, forteller Landsbylederen, Nyoman Wahya Biantara.

Ni Ketut Srianti, som jobber her frivillig, forteller at hun engasjerer seg i prosjektet fordi hun tror at det kan bidra til å skape et renere miljø i landsbyen, og fordi hun ønsker å bidra til å utnytte verdien i avfallet. En annen frivillig, Ni Wayan Lestari, forteller at før dette initiativet brente hun plastavfallet sitt i bakgården, i mangel på bedre alternativ. Hun forteller at de frivillige pleier å gå dør-til-dør for å fortelle om initiativet og kildesortering.

–Vi kan begynne med oss selv, før vi forsøker å forandre andre, sier Ni Ketut Srianti, som håper flere lokalsamfunn vil øke engasjementet sitt.

Elverydding bidrar som midlertidig løsning

Selv om tilførselen av avfall til havet først og fremst må stoppes, er opprydning viktig, og mange lokale landsbyer mobiliserer frivillige for å skape et renere miljø. Organisasjonen B-Riper er startet av en lokal bonde, Putu Parta Liong, som bekymret seg over at mengden avfall i elven forurenser vanningssystemet til rismarkene.

–For oss er elven kilden til livet, derfor fokuserer vi på å rense den. Vi har gjort dette i tre år, og vi kan se noe progresjon. Mindre avfall havner i elven, fordi folk blir mer bevisste”, forteller Putu Parta Liong.

Lokalsamfunnet mangler avfallshåndtering, derfor legger innbyggerne avfallet på et uformelt deponi hvor mye havner i elva. Han har mobilisert 50 frivillige til å rydde elva månedlig. Vi ble med på elverydding, og i løpet av en time fant vi flere sekker med plastavfall, organisk avfall, restavfall og tekstiler. Det er mye tekstiler i elva, fordi det henger seg fast i steinene. Plasten renner raskere gjennom og havner i havet.

Selv om Bali trenger et bærekraftig avfallssystem som dekker rurale og urbane områder, bidrar slike initiativ fra lokale ildsjeler ildsjeler til å skape et renere miljø, og ikke minst til bevisstgjøring og miljøengasjement.

CLOCCs ambisjon er at samarbeidet på Bali vil resultere i bærekraftige avfallsplaner og økt kompetanse og bevissthet rundt viktigheten av god avfallshåndtering.

Følg med Avfall Norge eller på CLOCCs hjemmeside www.cloccglobal.org for å følge med på prosjektets utvikling!