Avfall Norge med i nasjonal referansegruppe for Horisont Europa

EUs 9. rammeprogram for forskning, innovasjon og utvikling, Horisont Europa, etterfølgeren til Horisont 2020, trer i kraft i begynnelsen av 2021, med et historisk stort budsjett på over 94 milliarder euro. Det er en økning på ti prosent fra forrige periode, på tross av frafall av britenes bidrag.

Budsjettet skal endelig vedtas av EUs toppledere i sommer. Det kan bety at Norges bidrag til Horisont Europa vil utgjøre ca 2,35 milliarder euro, i underkant av 25 milliarder kroner. Dermed seiler EUs forskningsprogram opp som en ledende driver i omstillingen av norsk økonomi.

Når Norge skal gå fra en råvarebasert til en kunnskapsbasert økonomi, vil EUs forskningssamarbeid bli en av vår viktigste arenaer fremover. Tjuefem prosent av pengene skal gå til klimarelaterte prosjekter, deriblant sirkulærøkonomi.

- Omfanget av Horisont Europa gjør at vi må sette EUs forskningsagenda mye høyere på vår egen politiske agenda for å være med i utviklingen lønnsomme sirkulære verdikjeder i Norge og Europa, sier næringspolitisk direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind.

Norges forskningsråd har nå etablert seks referansegrupper parallelt med områdene i Horisont Europa. Regjeringen og Forskningsrådet er ikke bare opptatt av å «få tilbake penga våre,» men også legge til rette for at norsk industri og forskningsmiljø skal kunne delta i utviklingen av nye forretningskonsepter i samspill med sine europeiske kollegaer.

Vil mobilisere bredt

Målet er å mobilisere en bredere norsk deltakelse og høyere suksessrate i Horisont Europa enn forgjengeren Horisont 2020 hvor norsk deltakelse lå på 5,2 prosent, foruten å medvirke til utvikling av innholdet og innretningen på programmene i forkant av utlysningene. «De nasjonale referansegruppene skal bidra til å sikre godt samspill med nasjonale strategier, konkurransearena og utlysninger» står det i mandatet fra Forskningsrådet.

Avfall Norges næringspolitiske direktør, Cecilie Lind skal sitte i referansegruppen for mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø.

- Når Norge overfører så mye penger til en organisasjon vi ikke er formelt medlem av og hvor vi ikke har stemmerett i beslutningsorganene, pålegger det oss et stort ansvar å sette alle kluter til for å at våre interesser blir sett, hørt og forstått i Horisont Europa.

Lind mener at norske myndighetsrepresentanter til EUs programkomiteer må være dobbelt så aktiv som våre naboland.

- Vi må være dobbelt så kompetente, aktive og vokale som våre svenske og danske naboer ettersom de har flere hundretalls ansatte i Kommisjonen, Europaparlamentet og Det europeisk råd, som vedtar hvordan pengene skal brukes.

Representanter fra næringslivet pålegges et særskilt ansvar å bidra til at norske myndighetsrepresentanter er skikket til oppgaven og passe på at de utnytter alle muligheter til å fremme norsk industri og næringslivs interesser når våre egne penger skal fordeles til hele Europa.

Inviterer medlemmene til deltagelse

Avfall Norges nettverk for forskning og utvikling - Avfallsforsk - vil bli holdt løpende orientert om utkast til programsamarbeidet og bli invitert til å komme med innspill. Avfall Norges digitale plattform Waste Community vil være en sentral for å kommunisere med medlemmene.

Innsikt i EUs politiske målsetninger er alfa omega for å lykkes i Horisont Europa. Over de ti siste årene har EUs forskningspolitiske målsettinger gått fra laboratoriet til markedet. I en polarisert verden med beinhard konkurranse med bl.a. Kina og USA, ønsker EU en større grad av «re-shoring» som innebærer at industri og markeder skal utvikles i Europa og av europeere.

Den forestående karbongrenseskatten skal sette en stopper for investerings- og karbonflukt til land som ikke respekterer klima og henger igjen i lineære ressurssløsende verdikjeder. EU-prosjektene må kunne vise konkrete virkninger i samfunnet i form av arbeidsplasser og verdiøkning for hele samfunnet.

- I dag er det like stor fokus på å forankre forståelse i hele folket for overgangen til nullutslippssamfunnet, som å finne nye teknologiske løsninger. Dermed dreier EUs forskningsprogram seg like mye om marked, kultur og samfunn som teknologi og innovasjon.

For å lykkes med å hente hjem EUs forskningsprosjekter må vi merke oss generasjonsskifte i EUs målsetninger, mener Lind.

- Dette er noe som ikke alltid er lett for norsk industri og forskningsmiljø, som lenge har fokusert på teknologiske løsninger og verdiskaping målt i kroner og øre, uttrykker hun videre.

Norsk avfalls- og sirkulærøkonomisektor sitter i dag på mange spennende og innovative løsninger med potensiale til å utnytte europeiske stordriftsfordeler, forteller Lind.

- De skal vi sørge for kommer frem og lykkes i Europa, avslutter sier Lind.