All plastemballasje skal være resirkulerbar innen 2030

Med store forventninger fra bransjen og miljøvernorganisasjoner ble EUs plaststrategi lagt fram 16. januar. Hensikten er at plast skal inngå i en sirkulær økonomi.

Prioriterer gjenbruk og materialgjenvinning

EU-kommisjonen ønsker å sikre at all plastemballasje som selges i EU/EØS skal kunne brukes om igjen eller materialgjenvinnes på en kostnadseffektiv måte innen 2030.

Emballasjedesign i dag gjør at mye plastemballasje ikke kan resirkuleres til nye produkter, og i stedet blir brent for å ta ut energi. Etter at Kina stengte sine grenser for import av plastavfall januar 2018 har man i Norge og i Europa forøvrig merket konsekvensene av at nesten halvparten av den europeiske avfallsplasten må finne nye kanaler for materialgjenvinning. Derfor er det behov for å bygge opp kapasitet i Europa og andre land.

- Dette er en unik mulighet for norsk næringsliv til å utvikle verdikjeder basert på gjenvunnet plastråstoff, sier Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge.

Ambisjoner i avfallsdirektivene

EU vil gjennom avfallsdirektivene stille krav om økt materialgjenvinning av husholdningsavfall og plastemballasje. Målene er ambisiøse og vil kreve økt utsortering av plast. EU varsler også at de skal gå gjennom emballasjedirektivene med sikte på å øke bruken av resirkulerte råvarer og at de vil utvikle kvalitetsstandarder for sortert plastavfall og gjenvunnet plast.

- Vi må styrke etterspørselen etter gjenvunnet plast, og minimumskrav for bruk av resirkulert plastråvare kan være et godt virkemiddel. Norge har et produsentansvar for emballasje som må tilpasses de nye målene, sier Strand. 

Drevet frem av marin forsøpling

Marin forsøpling har gitt plast økt politisk oppmerksomhet i EU. Her vil EU på den ene siden forbedre overvåkning av forsøpling og mikroplast, men også utrede regulering av engangsplastartikler og arbeide for å forby tilsiktet tilsetning av mikroplast i produkter som kosemetikk. På avfallshåndteringssiden vil EU pålegge havner å ha mottak for avfall fra skip, og utvikle tiltak for å forhindre forsøpling fra fiskeutstyr, gjennom produsentansvar, et fond eller pantesystemer. De vil også utvikle veiledningsmateriell på beste praksis mot forsøpling fra akvakultur. Flere slike tiltak er allerede i gang i Norge, men ikke alle.

Nedbrytbar plast?

Flere anser bioplast som løsningen. Her har avfalls- og gjenvinningsbransjen til nå hatt en mer skeptisk tilnærming: Komposterbar bioplast brytes nemlig ikke nødvendigvis ned i biogassanlegg eller i naturen, og kan i verste fall ødelegge for materialgjenvinningen. Som svar vil EU utvikle entydige  definisjoner og regler for merking av komposterbar og bionedbrytbar plast. Livsløpsanalyser skal identifisere områder der disse plasttypene tjener et formål, og kriterier for bruk av denne typen.

Samtidig starter arbeidet med å innføre restriksjoner på oxonedbrytbar plast, en plasttype som markedsføres som nedbrytbar, men som i realiteten bare fragmenteres til mikroplast.