100 år med tilstedeværelse og bærekraft

Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalkmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen.

Franzefoss leverer i dag pukk og gjenvinningstjenester gjennom datterselskapene Franzefoss Pukk AS og Franzefoss Gjenvinning AS. Franzefoss Utvikling AS videreutvikler og forvalter konsernets eiendommer. Franzefossbyen AS jobber for å utvikle industriområdet på Franzefoss til boliger og næringsformål.

Lokal kunnskap og tilhørighet
Franzefoss har totalt 35 anlegg beliggende i og rundt store befolkningssentra som Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand, og i nærheten av store brukere av bedriftens produkter og tjenester. Franzefoss er opptatt av nærhet til kundene og lokal tilhørighet. Dette gir ulike fordeler.

Kort transport gir lavere kostnader og bedre miljø, nærhet gjør det enklere å tilpasse seg lokale markedsbehov og rammebetingelser, og å bidra til et trygt og godt nærmiljø.

Konsernleder Truls Markussen er opptatt av at Franzefoss skal oppleves som en lokal aktør og «en god nabo». Franzefoss har derfor jevnlig dialog med skoler og utdanningsinstitusjoner, og støtter lokale idrettslag, ideelle organisasjoner, frivillig arbeid og lignende.

– Vi tror på det å ta best mulig vare på våre kunder, ansatte, og ikke minst våre omgivelser for øvrig, sier konsernleder og fjerde generasjon i Franzefoss, Truls Markussen.

Dialog og kunnskap fører til aksept av samfunnet
Franzefoss leverer produkter og løsninger som samfunnet er avhengig av. Samtidig kan virksomheten medføre ulemper for omgivelsene i form av naturinngrep, støv, støy og lukt.

Utslippene måles jevnlig for å kontrollere at myndighetenes krav blir overholdt, og det brukes tid og kompetanse på å ha god dialog med naboer, kommuner og tilsynsmyndigheter. Samtidig arbeides det kontinuerlig med forbedringer og tiltak for å skjerme omgivelsene og redusere miljøbelastningen til et minimum.

– Vi arrangerer jevnlig nabomøter hvor vi inviterer naboer inn på anleggene, forteller hva vi driver med, og hvilken betydning det har for samfunnet. Når de skjønner at samfunnet ikke klarer seg uten gjenvinning av avfall og stein til veibygging, møter vi ofte større forståelse, sier Markussen.

Sirkulærøkonomi i praksis
Franzefoss er opptatt av å være en bærekraftig samfunnsaktør, og tilbyr fagkompetanse og rådgivning for å finne løsninger som bidrar til at også kundene kan redusere sine CO2-utslipp.

Hver nordmann produserer over to tonn avfall hvert år. Vi mennesker er i ferd med å bruke opp jordas ressurser. Det er ikke uendelig med jernmalm, det er ikke uendelig med olje, det er ikke uendelig med aluminium – eller skogsområder. Vi blir derfor tvunget til å ta ansvar og utnytte ressursene våre på en forsvarlig måte.

I en sirkulær økonomi blir produktet brukt om igjen, reparert, forbedret eller materialgjenvunnet i et kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt. Avfall blir råstoff til ny produksjon, og vi får en langt mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser.

Franzefoss er en viktig aktør i dette markedet. I tillegg til å gjenvinne produkter, stoffer og materialer bidrar de til å ta vare på miljøet rundt seg ved å sikre farlig avfall som for eksempel olje og kjemikalier.

Som råvareleverandør skal Franzefoss være en viktig bidragsyter til effektiv ressursbruk og overgang til en sirkulær økonomi. Gjennom flere prosjekter jobber de for at utviklingen går fra energigjenvinning til gjenbruk, og fra gjenbruk til ombruk.

– For oss er ikke sirkulær økonomi noe nytt. Vi må hele tiden tenke nye løsninger for å drøye forekomstene mest mulig, sier Markussen.

Fra industri til boligformål
Når en steinforekomst er hentet ut og aktiviteten i et brudd er over, ønsker Franzefoss å gi områdene tilbake til samfunnet og naturen. De har blant annet laget et frilufts- og rekreasjonsområde til beboerne i Drammen kommune etter at pukkverket i Kobbervikdalen ble lagt ned. Nylig ble også Franzefossbyen, stedet der Franzefoss startet kalkproduksjonen for 100 år siden, solgt til boligformål.

– Vi prøver å tenke gjenbruk og ombruk i alt vi gjør, om det er stein, avfall eller områder. Tankegangen vår har gitt oss muligheten til å være en del av norsk næringsliv i 100 år. Nå skal den samme tankegangen drive oss videre i 100 år til, avslutter Markussen.