Sirk Norges innspill angående utvidet produsentansvar for tekstiler:
Artikkel 22a, punkt 4 og 6: Kostnadsdekning og omfang for vederlag
I et verdikjedeperspektiv er det kritisk viktig at alle aktørene i verdikjeden får dekket sine reelle kostnader. Det er krevende å oppnå transparens og enighet om kostnadsdekning mellom involverte parter med ulike interesser, forretningsmodeller, og syn på omfang og kostnadsnivåer for vederlag. Det foreligger betydelige handlingsrom for nasjonale tilpasninger i mangel av rammer fra EU, der det er behov for entydige avklaringer. Sirk Norge ber derfor Miljødirektoratet vurdere følgende punkter særskilt:
- Store avfallsmengder er nært knyttet sammen med store forbruksvolumer, særlig innen “fast fashion” med syntetiske fibre. Volumdrevne lave kostnader for nye tekstiler som settes på markedet er den største barrieren mot lønnsomme og konkurransedyktige sirkulære forretningsmodeller. Spørsmålet om i hvilken grad produsentansvarsordningen skal målrettes også mot forebygging av avfall, i tråd med intensjonen i innledende punkt 1 av rammedirektivet for avfall, er derfor av stor prinsipiell viktighet: Skal formålet innrettes både mot forebygging og reduksjon av miljøproblemer, eller primært sistnevnte, hvilket er praksis for kapitlene i dagens avfallsforskrift?
- Artikkel 22a punkt 4a beskriver kostnadsdekning for innsamling og behandling mens 4c beskriver informasjonsarbeid - rettet også mot bærekraftig forbruk og avfallsforebygging. Punkt 6 forutsetter at kostnadene ikke skal overstige tjenestene nevnt i punkt 4, og at de skal etableres “på en transparent måte mellom partene”. 4c skaper et betydelig tolkningsrom for hvorvidt og i hvilken grad kostnadsdekning for informasjonsarbeid knyttes til resultatoppnåelse innen avfallsforebygging og avfallsreduksjon. Spørsmålet henger også sammen med om det vil bli åpnet for ett eller flere konkurrerende returselskaper for tekstiler.
- Vederlaget må også dekke kostnader til plukkanalyser. Vederlaget må dessuten dekke alle kostnader ved innsamling, sortering og behandling - inkludert for tekstilavfall som av ulike årsaker ender i restavfall og går til forbrenning. Vederlaget bør i evt kombinasjon med andre virkemidler samtidig sørge for at det ikke blir kostnadseffektivt å eksportere tekstilavfall til andre land for forbrenning (slik en har sett mellom svenske kommuner og forbrenningsanlegg i Litauen).
- EU har ikke fastsatt forebyggings- eller gjenvinningsmål for tekstiler. Tolkning av ambisjonsnivå og milepæler for resultatoppnåelse og innretning av 4a må dermed vurderes av hvert enkelt land.
- “Nødvendige” / “andre kostnader” innenfor punkt 4 må defineres. Miljødirektoratet må derfor ta stilling til hvorvidt det er mest hensiktsmessig å enten (i) etablere en veileder som standardiserer og detaljerer hvilke tjenester og regler for beregning av kostnadsdekning som skal gjelde mellom aktørene i verdikjeden iht 4a, eller (ii) forskriftsfeste en mekanisme i produsentansvarsordningen hvor en uavhengig tredjepart fastsetter vederlag.
Sirk Norge anbefaler at norske myndigheter skaper forutsigbarhet for aktørene i verdikjeden gjennom å fastsette nasjonale gjenvinningsmål for tekstiler, med separate krav til prosentandel ombruk og prosentandel materialgjenvinning innen gitte milepæler. Nasjonale mål må omfatte alle tekstiler uavhengig av kilde, dvs både husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall. De samme tollkodene legges til grunn.
Artikkel 22c, punkt 3 og 4: Økomodulering
Spørsmålet om økomodulering er nært knyttet til de prinsipielle avgjørelsene nevnt under forrige punkt om kostnadsdekning, i tillegg til valg av innretning jfr punkt 3 (a). Økomoduleringen må bygge opp under lang levetid, og adresserer problemene med overgenerering av avfall fra ‘fast fashion’, i tråd med EUs tekstilstrategi.
Sirk Norge ber Miljødirektoratet være særskilt oppmerksom på følgende:
- Økomodulering bør innrettes per plagg (slik Frankrike gjør), ikke per vekt. Vektbasert innretning favorisere og skape systemiske fordeler for høye volumer syntetiske (plastbaserte) tekstiler med lav vekt og kortere brukstid.
- Det er uavklart hvordan digitale produktpass (DPP) kan komme til å påvirke kostnadsnivåer, kostnadsdekning innenfor vederlag og økomodulering i EPR.
- Det er nødvendig å avklare grensesnitt mellom produsentansvarets omfang og utvikling / notifisering / implementering av End-of-waste kriterier (EoW) for tekstiler. Norske myndigheter har så langt ikke etablert et system for denne prosessen. Spørsmålet om felles EU-kriterier innen EoW for tekstiler pågår, men er ikke avklart. Etablering av avklarte og standardiserte nedstrøms gjenvinningsløsninger er imperativt for å unngå opphoping av tekstilavfall etter innsamling, samt for transparens ved fastsettelse av vederlag og innretning av økomodulering.
- Tolkning av begreper som ‘durability’ og ‘repairability’ innenfor økodesignkrav er gjenstand for uenighet. Lang brukstid bør vektlegges og belønnes. Det vises til det pågående prosjektet Wasted Textiles og forslag om målrettet økomodulering i arbeidspakke om rammebetingelser, samt nylig SINTEF-rapport med makroøkonomiske analyser.
Andre innspill:
- Artikkel 22d, punkt 2 og 3: Sirk Norge støtter at alt som samles inn separat anses som avfall, med unntak av innsamling over disk, private donasjoner, arv og bytte-eventer. Sirk Norge har anbefalt innsamling av tekstiler i to separate strømmer, henholdsvis “tekstilavfall” og innsamling til “ombruk”. Begge strømmer krever foreløpig grov- og finsortering, hvor tekstiler etter sortering må ‘bytte’ materialstrøm.
- Artikkel 22a, punkt 1a: Sirk Norge anbefaler at Norge setter opp en produsentansvarsordning også for madrasser. Aktører som reMadrass piloterer allerede fungerende verdikjeder på dette området i Norge.