Sirk Norge er en næringslivsforening som organiserer aktører innen gjenvinning og sirkulærøkonomi. Vårt formål er å være en pådriver for en sirkulær økonomi der våre felles ressurser ombrukes eller gjenvinnes.
Våre 200 medlemmer kommer fra hele landet, og representerer både offentlig og privat sektor. Blant våre medlemmer er IKSer / kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, tech-selskaper, utstyrsleverandører og rådgivere.
Våre medlemmer representerer dermed tjenester og infrastruktur for alt fra kildesortering og innsamling, til ombruk, materialgjenvinning, destruksjon og deponering av ressurser som samfunnet forbruker, inkludert mineralressurser.
Sirk Norge gir innspill på denne høringen for å etterlyse en mer harmonisert tilnærming til regelverk som burde overlappe og speile hverandre - og som samtidig burde forankret en mer verdikjede- og livsløpsbasert tilnærming til sirkulær utnyttelse av ressurser etter utvinning.
Regjeringens visjon er ifølge handlingsplan for en sirkulærøkonomi 2024-2025 at “Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet.” I innledningen til handlingsplanen vektlegges at “ressurser må brukes og ombrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av, og produksjon med nye ressurser”.
Sirk Norge mener at Energidepartementets forslag til forskrifter under havbunnsmineralloven ikke er tilstrekkelig utredet og for dårlig koordinert opp mot forslag til minerallov og kommende rettsakt fra EU om kritiske råmaterialer (CRMA).
Det er særlig behov for grundigere vurderinger av:
Samordning av myndigheter i kapittel 3 om utvinningstillatelse:
Det bør vurderes delt myndighet mellom Sokkeldirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning og Miljødirektoratet, for å sikre konkurranse på like vilkår i markedet, uavhengig av ressursenes opprinnelse. Samordning må imidlertid innrettes UTEN at dette medfører økt saksbehandlingstid.
Krav til søknad om utvinningstillatelse bør samordnes slik at krav til havbunnsmineraler (kapittel 3) reflekterer samme nivå som krav i forslag til minerallov (også på høring våren 2025), med tilhørende grensesnitt mot tillatelse til forurensende virksomhet iht forurensningsloven. Det vil være konkurransevridende hvis utvinning av havbunnsmineraler kan utføres med mindre strenge vilkår enn landbasert mineralvirksomhet.
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005356
Vilkår i tillatelser bør dessuten innrettes på et økomodulert grunnlag mht hvor stor andel avfall / biprodukter som genereres ved utvinning av hovedprodukt. Mineraler og lette metaller har eksempelvis typisk 80-95 % avfall / biprodukter, mens byggeråstoffer og industrimineraler har 0-20 %. Hensyn til potensiell utnyttelse gjennom industriell symbiose bør insentiveres betydelig sammenlignet med deponering.
Prinsipielle avklaringer rundt hvordan både havbunnsmineralloven og mineralloven skal knyttes opp mot fremtidig implementering av EUs rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA).
Det er uheldig at verken forslag til havbunnsminerallovgivning eller mineralloven adresserer nasjonale målsetninger for gjenvinning og koordinering opp mot EU. Forslagene burde eksempelvis særlig ta hensyn til CRMAs mål 4 om forbedret sirkularitet og bærekraft av kritiske råvarer, samt målsetning om at materialgjenvinning skal dekke minst 25 % av EUs forbruk av strategiske råvarer innen 2030.
Sirk Norge påpeker at materialgjenvinning av mineralske råvarer i produkter utføres uten at det skilles mellom opprinnelse fra havbunn vs landjord. Per i dag preges norsk økonomi av markedssvikt når det gjelder industriell sirkulær utnyttelse av de mineralske ressursene som allerede er tilgjengelige.
Det er hittil heller ikke avklart hvordan Norge skal bidra til EUs målsetninger om resirkulering av kritiske råvarer. På nasjonalt nivå medfører dette et unødvendig høyt nivå av deponering av ombrukbare og gjenvinnbare ressurser, og det undergraver forretningsmodellene til markedsaktører som tilbyr gjenvinningstjenester som kan bidra til sirkulær omstilling.
Det er derfor viktig at rammebetingelsene for utvinning av jomfruelige materialer innrettes slik at det ikke skaper barrierer mot konkurransedyktig og lønnsom materialgjenvinning. Økte volumer av mineralressurser i omløp i samfunnet vil automatisk øke mengden som skal til for å oppnå andel resirkulerte råvarer iht CRMA. Prisgapet mellom primære og sekundære råvarer er blant de aller største driverne som opprettholder dagens globale lineære økonomi, også i Norge. Dette er en problemstilling som er særlig aktuell for kritiske råvarer, dokumentert blant annet av Nordic Innovations rapport “Recycling of Critical Raw Materials in the Nordics” i 2024.
Regulering og/eller insentiver som fremmer sirkulær ressurshåndtering må derfor vektlegges i hele verdikjeden, også for råvarer med potensiell opprinnelse fra havbunnen.
Virkemidler og bestemmelser som bør utredes og vurderes nærmere i tilknytning til kapittel 3 om utvinningstillatelser, bør derfor inkludere mekanismer som kan stimulere til økt sirkulær utnyttelse av ressurser.
Eksempler på relevante virkemidler: nasjonale materialgjenvinningsmål og koordinering opp mot EUs forpliktende målsetninger, produsentansvarsordninger, nasjonale bestemmelser for opphørskriterier for mineralavfall, særavgifter knyttet til jomfruelige råstoffer, skatte- og avgiftsinsentiver for materialgjenvinning, og krav / retningslinjer for mineralressurser gjennom regelverk for offentlige anskaffelser.